Norge først-holdninga i kraftpolitikken
I Danmark har avisa Politiken nylig hamra løs på Norge fordi vi tjener rått på krigen i Ukraina og gir smuler tilbake. I Sverige har avisa Expressen i dag påpekt hvor ekstremt usolidarisk det er av Norge å subsidiere strømsløsing som i praksis gir høyere strømpris for svensker. Som de skriver: rike nordmenn kan varme opp boblebadet billig mens svenskene må ta på raggsokker. Vi brenner av godvilje, og det virker som det er få norske partier som lenger bryr seg om hva slags nabo vi er.
Jeg blir så oppgitt over dette, for det er ikke sånn at vi MÅ leve opp til alle fordommene om et nyrikt, selvsentrert og egoistisk folkeferd i vår rolle som regional energistormakt. Ta krigsprofitten: Ingen nordmenn hadde tatt noe skade om vi donerte bort mer av vårt ekstreme overskudd på gasseksport. Vårt “problem” er at vi har mer penger enn vi klarer å bruke opp. 19 000 milliarder på bok, og en overopphetet økonomi. Mangel på arbeidskraft. Gode problemer å ha!
Og hva med “Norgesprisen” som får svenskene til å steile? Dette er også et helt unødvendig provoserende grep. Det er fullt mulig å utforme bedre støtteordninger som ikke subsidierer varmekabler i oppkjørelsen eller boblebad på hytta. Jeg skjønner godt folks ønske om å få rimelig og forutsigbar strømregning, og da bør vi sørge for at ekstraordinære inntekter fra høye kraftpriser fordeles til kundene uten at vi fjerner alle insentiver til å spare eller produsere egen strøm – og dermed skulker unna energidugnaden i borettslaget Norden.
Hvem var det forresten som fant på denne utspekulerte ideen om at våre land skulle ha et felles energimarked? Det var Norge det! Advarte Norge mot at Europa skulle gjøre seg for avhengige av gass før 2022? Tvert imot! Knapt noen var ivrigere på å promotere gass som et “overgangsbrensel”. Og nå sitter vi og forteller oss selv at vi har fortjent hver krone i krigsprofitt, at europeerne har vært noen idioter, og at danskene og svenskene er bra frekke som vil kjøpe kraft av oss. Det spørs om noen på andre siden av Svinesund eller Skagerak er enige i denne historieskrivinga.
At velstanden i samfunnet vårt ikke er godt nok fordelt innad i Norge er et politisk problem, men A/S Norge går det ikke dårlig med. Men nå er det jo forresten ingen som bekymrer seg for matkøer lenger, all sympatien går til milliardærer som har stukket av til Sveits. Det eneste man virker å være bekymra over nå til dags er om vi egentlig er greie nok med de aller rikeste blant et av verdens rikeste folkeslag.
Norge har alltid hatt behov for venner. USA virker temmelig ustabile om dagen, og EU har vi et anstrengt forhold til. Når selv våre beste venner i Norden oppfatter oss som en klysete og usolidarisk gjeng, så synes jeg det begynner å bli på tide å våkne opp fra den navlebeskuende “Norge først” holdninga. Vi har nytt godt av solidaritet fra våre naboer før, og vi bør sørge for å bevare godt naboskap også framover. Det er jo egentlig i vår egeninteresse. Ja, og så er det hyggelig da!
(først publisert 10. februar 2025)