Høyresidas sinnelagsetikk
Det var en lengre periode der folk på høyresida kritiserte venstresida for å drive med «sinnelagsetikk». Godfjottene på venstresida var for opptatt av å gjøre det som føltes godt, men uinteressert i konsekvensene. Det var en ganske urimelig kritikk i mine øyne. Men poenget var altså at sinnelagsetikk ikke er bra. Og det kan man jo si seg enig i. Det er viktig å ikke bare være opptatt av gode intensjoner, men også av konsekvenser.
Men høyresida har alltid vært ganske sterke tilhengere av en helt spesifikk form for sinnelagsetikk, som kun utløses i møte med rasisme eller høyreekstreme ideer. Hvis noen sier eller gjør noe som allment oppfattes som rasistisk eller høyreekstremt, så kan vi ikke fordømme. Vi vet jo ikke hva vedkommende følte dypt inni seg. Kanskje han mente noe annet med det?
Og her er det vel også på sin plass å advare mot sinnelagsetikk. Hvis en fyr for eksempel viser nazihilsen foran hele verden og sprer høyreekstrem og antisemittisk propaganda så kan vi ikke bare slå oss til ro med at vi tross alt ikke vet om han er høyreekstrem dypt inne i hjertet sitt. Han gjør skade. Og handlingene hans avslører hva han føler.
(først publisert 22. januar 2025)