Bannons nazihilsen er et signal, ikke støy

Det kan synes som om mange stadig har tungt for å forstå metodene til ytre høyre-ideologer som Steve Bannon. Anders Giæver tviholder for eksempel på ideen om at det å vise nazihilsen er en slags “avledning”, med referanse til Bannons uttalelse om at media er den virkelige fienden, og at de kan overvinnes med massive mengder støy. Basert på denne uttalelsen blir Giæver og mange andre mediefolk fryktelig opptatt av å “ikke gå på limpinnen” og sortere “støy” fra relevant informasjon.

Men dette har jo en åpenbar bakside: å generere støy er jo ikke Bannons eneste prosjekt. Det viktigste prosjektet hans er å normalisere mer høyreekstremt tankegods i offentligheten. Det har han gjort målbevisst i mange år. En enkel måte å gjøre det på er jo som nå: å begynne å bruke den tidligere utenkelige hitlerhilsenen, først som en liten “prøveballong” og deretter som en vanlig hilsen i bevegelsen. Dette bidrar på sin side til å normalisere tankegodset som følger med.

Dette er altså ikke “støy”, men et klart signal. Dermed blir det også ganske farlig å bare trekke på skuldrene av nazihilsnene. Eller nekte å kalle det for en nazihilsen, slik de fleste norske medier ennå gjør. Denne unnvikende og til tider bagatelliserende holdningen bidrar faktisk til nøyaktig det samme som Bannon ønsker: å vise nazihilsen på politiske møter blir mer og mer normalt, og ikke lenger nyhetsverdig. Det er naturligvis ikke intensjonen, men det er effekten.

Etter hvert får nazihilsener på republikanske møter ikke engang omtale. Det ble for eksempel gjort en fjerde nazihilsen på CPAC som jeg ikke har sett omtalt i norske medier, gjort av en mexicansk skuespiller. Dette er den største konservative konferansen i USA. På et hvilket som helst annet år ville en nazihilsen skapt furore, uansett hvem som viste den. Nå blir det altså normalisert.

Det er jo også verdt å spørre “avledning fra hva?”. Hvordan er nazistisk symbolikk en AVLEDNING fra å snakke og skrive om fascistisk politikk? Elon Musks og Steve Bannons forsøk på å rehabiliterer nazihilsenen er jo ikke akkurat noen retorisk foffbombe som røyklegger den høyreradikale politikken deres. Tvert imot!

Nå er det ikke meninga å henge ut én kommentator her, men Giæver er representantiv for et tankesett som deles av flere. En analyse som er litt for smart for seg sjøl. Alle vanlige folk ser hva dette er, og reagerer med avsky. Kommentatorer og journalister som følger dette tett ser ikke lenger skogen for bare trær, og roter seg inn i kompliserte forklaringer både på hvorfor vi ikke kan omtale det som “nazihilsen” og hvorfor dette egentlig bare er en sleip avledningsmanøver. Det bidrar i sin tur til å skape frustrasjon mot media. Det trenger vi jo ikke mer av heller.

Dessverre har det paradsokalt nok blitt en utbredt idé at det trengs skarpskodde eksperter for å tolke hva Trump og MAGA-bevegelsen “egentlig” vil, på tross av at vi analyserer noen av de mest frittalende og lite subtile politiske aktørene i moderne historie.

Dette skyldes nok delvis at den tette sammenhengen mellom hva Trump sier og hva han gjør ble godt maskert forrige gang han var president. Han sa masse gærne ting, men de fleste ble ikke virkelighet. Dette var ikke fordi Trump ikke mente det han sa, det var fordi noen andre stoppet ham.

Men nå er det altså ingen til å stoppe ham, og vi trenger ingen “kremlologer” som skal tolke og forstå hva som “egentlig” menes fra MAGA- bevegelsen. De enkleste forklaringene holder lenge. Bannon viser nazihilsen fordi han vil normalisere nazistiske symboler og ideer. Trump sier han vil ta Grønland fordi han vil ha Grønland. Han mener Zelenskyj er en diktator fordi Putin akkurat fortalte ham det på telefonen.

(Ja, og Trump mener forresten også det han sier når han tuller. Han bruker bare “humor” som et virkemiddel for å teste vannet for mer radikale ideer).

Dette gjør det kanskje litt kjedeligere å være kommentator og/eller “USA-ekspert”, men det får de vel bare leve med.