Byrådet med frekkhetens nådegave
Dette må være noe av det frekkeste jeg har sett i mine snart 11 år i Oslopolitikken. “Vi har lyktes med å snu underskudd til overskudd”, skryter Oslos finansbyråd Hallstein Braaten Bjercke. Det er en løgn. Tallene i Oslos budsjetter er grønne fordi kommunen har fått økte overføringer fra staten både i fjor og i år. Gjennom budsjettforliket på Stortinget mellom AP og MDG, SV, Sp og Rødt fikk Oslo over 500 millioner ekstra. Mer enn nok til å kutte byrådets grove kutt i velferden.
Høyre og Venstre-byrådet skal altså ikke ha noen ære for dette. De har heller ikke gjort noen “snuoperasjon”. De tok over en kommune med sterk økonomi, mye penger på bok og lavere gjeldsgrad enn da de selv styrte sist. Dette har ikke stoppet dem fra å dikte opp en historie om “økonomisk krise”. Denne “økonomiske krisen” har de brukt som unnskyldning for å innføre de groveste kuttene i Oslos velferd på flere tiår. Samtidig som de har kuttet i kommunens inntekter gjennom å kutte eiendomsskatt til de dyreste boligene. Kutt i velferd for å gi skatteletter til de rikeste er gjenkjennelig høyrepolitikk.
Det har lenge vært et problem at media oppfatter borgelig styre som “normalen” i Oslo, og blir sløvere og mer ukritiske når Høyre styrer byen. Men de er heller ikke vant med så uærlige politikere som vi har nå. Hele historien til byrådet har vært en bløff siden de tiltrådte, og journalistene virker genuint forvirret om den økonomiske situasjonen til kommunen.
Dette bør være enkelt: hvis politikerne har råd til å redusere sine egne inntekter med 600 millioner i året, så er ikke kommunen i økonomiske krise. Når de samtidig kutter i velferd med mer enn 500 millioner, så er det ikke snakk om “krisegrep”, men en usosial politisk prioritering.
Kommunen har lomma full av penger, men “kuttene i 2026 må vi gjennomføre”, forklarer finansbyråden. Høyre og Venstre kutter altså i kommunens tilbud fordi de vil, ikke fordi de må. De mener at Oslos rikeste har hatt for lite penger i lommeboka, og at byens skoler, barnehager, eldreomsorg, ungdomstilbud og andre tjenester har vært for rause luksuriøse. Det er i det minste en ærlig sak.