Equinor og “dilemmaet”
“Dilemma” er favoritt-ordet til norsk oljebransje. Det brukes alltid på samme måte: “Vi vet at vi må slutte med olje og gass, men vi blir så rike av det, og noen kjøper jo olja og gassen. Det er et dilemma!”. Konklusjonen på denne dypsindige refleksjonen er alltid at vi må maksimere olje- og gassproduksjonen, uansett hvilke katastrofale følger det vil få.
“Joda, sigarettene mine gir folk kols og kreft og astma, men det finnes stor etterspørsel etter sigaretter! Hvordan ellers skal jeg løse dette dilemmaet enn ved å maksimere salget av sigaretter, og gjerne sponse noen leger som kan spre feilaktige påstander om de positive helseeffektene av røyking i samme slengen?”. Dette er i praksis budskapet til Norges største selskap.
Dette er egentlig ikke et “dilemma”, det er et valg mellom forsvarlig og langsiktig politikk og kortsiktig grådighet. Vi har hatt all kunnskapen vi trenger om klimakrisa i mange tiår. Vi har også teknologien vi trenger for å fase ut fossil energi. Kostnadene for klimakrisa stiger hvert år. Ekstremværet øker, temperaturen øker og havet stiger. Skogbranner, flommer og ekstremvær rammer stadig flere mennesker. Avlinger svikter, folk mister tilgang til rent vann, og mennesker sendes på flukt. Ingen oljefond eller andre pengebinger kan kjøpe oss fri fra dette.
Den enorme regninga for oljefesten sendes til framtidige generasjoner, og til verdens fattige. Det er en av de mest korttenkte og egoistiske beslutningene i menneskehetens historie, og Norge er blant de mest korttenkte. Det er fordi vi er et oljeselskap med et land, mer enn et land med et oljeselskap.
De gode nyhetene er at norsk oljepolitikk er politisk styrt. Equinor viser ingen vilje til å endre kurs. Da må de tvinges til det. Når vi allerede har funnet mer olje og gass enn det er mulig å utvinne uten å bryte 1,5-gradersmålet, må vi avslutte letingen. Hvis det ikke er noen voksne hjemme i Equinor, må vi sette vår lit til at det er noen voksne på Stortinget. Dette bør være en prioritet for de 26 representanten for MDG, SV og Rødt som nå sitter på nøkkelen for å gi Støre flertall for sin politikk de neste årene.