Er “anti-woke” endelig på retur?
“Anti-woke” vil nok stå igjen som en av de dummeste og mest destruktive tankestrømningene i vår tid. Som alle reaksjonære ideer er det en tom tankeretning, kun drevet av agg og antipati. Anti-intellektuelt, anti-empatisk, anti-solidarisk. Kontrær posering forkledd som tankevirksomhet.
I ettertid vil “trusselen” fra “woke” (hva nå enn det egentlig var) fremstå som totalt irrelevante problemstillinger. Moralsk panikk og massehysteri hos priviligerte folk som ikke tåler tanken på å bli utfordret på sine privilegier. Desto verre at våre fremste medier har dedikert titusenvis av spaltemetre på dette imaginære problemet de siste årene.
Nå er ytringsfriheten truet på ekte. Fra det autoritære høyre. Det samme er demokratiet, rettsstaten og grunnleggende menneskerettigheter. Dette var aldri en selskapslek. Men det ble behandla slik.
Alle som, pompøst og uten å løpe noen form for risiko, har erklært at de gjerne vil dø for å forsvare fascisters rett til å ytre seg (ja, og forresten at fascisten har en god del gode poenger!), våkner forhåpentligvis nå opp. Kruttrøyken svir i neseborene. Fascisten vil ikke dø for å forsvare din rett til å ytre deg. Tvert imot: han vil helst ta livet av deg for dine ytringer.
Facistenes paradegren har alltid vært å fremstille empati som en farlig svakhet, solidaritet som “kollektivt selvmord”, progressive krefter som en “indre fiende” og grunnleggende medmenneskelighet som en destruktiv form for “slavemoral”. Å synge med i dette koret er å gjøre seg til en nyttig idiot for fascismen.
Så er det jo verdt å merke seg at denne nyfacsistiske politikken også er en katastrofe på de fleste andre områder. Vilkårlig og autoritær maktbruk kombinert med kunnskapsforakt og ideologiske heksejakter kveler næringslivet, gjør staten korrupt og dysfunksjonell og undergraver utdanning og forskning. “Anti-woke” er en vei til fattigdom, korrupsjon, ufrihet og nød.