eivindtraedal

Det er en merkelig valgkamp. Hele borgerlig side er samlet om en fortelling om at norsk næringsliv står i knestående, og at det eneste som kan redde det er å fjerne formuesskatten. Ingen av delene stemmer. Det blir jo direkte pinlig når FrPs hovedargument er basert på en grov regnefeil hos Finans Norge.

Både Listhaug, Melby, Ulstein og Solberg ser nå ut til å velge taktikken “når argumentene svikter – hev stemmen”. Jo vanskeligere dere å underbygge påstandene om full krise for norsk næringsliv, jo mer høyspent blir retorikken. Ingen penger investeres lenger i privat sektor! Verdiskaperne kjeppjages! Gründerne knuses! Men hvor er bevisene? Da begynner mumlingen om “mange føler at...” og “stemningen der ute...”.

Enda verre blir det når det kommer til løsningene, for det eneste jeg hører om, er fjerning av formuesskatten. Et grep med høyst uklar effekt, som kan slå negativt ut for næringslivet om det dekkes inn med økt selskapsskatt. Det er en grunn til at dette ikke ble anbefalt av skattekommisjonen for noen år siden. De borgerlige lover altså å løse et problem som muligens ikke finnes, ved å innføre politikk som trolig ikke fungerer.

Den enkle forklaringen på denne merkelige situasjonen, er jo at politikken er ekstremt positivt for bunnlinja til de enkeltpersonene som skriver ut store sjekker til de borgerlige partiene. DE vil få enorm avkastning på investeringen om det borgerlige vinner valget. Men vi bør ikke være så naive at vi tror at norske milliardærers interesser er det samme som Norges interesser. Det er arbeidere som skaper milliardærer, ikke milliardærer som skaper arbeid.

Dette minner ikke så reint lite om 2017, da Arbeiderpartiet gikk til valg på en elendighetsbeskrivelse av norsk økonomi og arbeidsliv som ikke resonnerte i befolkningen. Jeg håper og tror at den stadig mer frenetiske svartmalingen av norsk næringsliv fra høyresida ikke betaler seg, for vi har faktisk ekte problemer å diskutere, og ekte løsninger som kan innføres.

- Norge klarer ikke å kutte utslipp i tråd med Paris-avtalen, og norsk natur raseres i stor stil over hele landet

- Hundretusenvis av nordmenn sliter med å få endene til å møtes (overraskende nok ikke fordi de må betale formuesskatt)

- Norge gir for lite støtte til Ukraina, mens vi profitterer på folkemordet i Gaza

- Oljebransjen suger opp nesten alle investeringer, mens Norge taper kampen om de nye næringene

- Vi sløser absurd mye penger på de minst effektive og mest miljøskadelige transportformene, mens jernbanen er en vits

...og mye, mye mer. Jeg antar at den borgerlige delen av opposisjonen hadde snakka mer om dette dersom de fikk betalt for det, men valgkampen deres finansieres av folk med ett mål for øye: privat berikelse. Deretter dikter man opp en begrunnelse som handler om samfunnsnytte.

MDG er ikke betalt av noen milliardærer. Vi lover ikke gull, bare grønne skoger. Og vi har større drømmer for framtida enn å gjøre Gustav Witzøe til nullskatteyter. La oss håpe det er plass til å diskutere ekte problemer og ekte løsninger i denne valgkampen, ikke bare synge etter milliardærenes noteark.