eivindtraedal

Jeg forstår ikke hvordan noen kan skryte av våre flotte “vestlige verdier” igjen, når vi ser bildene av de utsultede barna på Gaza. Israels regjering er fullstendig avhengig av vestlig støtte, og de har fått støtte til å gjennomføre et folkemord, der uskyldige sivile, inkludert barn, ikke bare lemlestes med bomber, men nå også sultes ihjel. Én telefonsamtale fra Trump kan få slutt på grusomhetene, og ja, det kunne også en telefonsamtale fra Biden.

Støtten til israel synker gradvis. Selv Trump ser ut til å være berørt av bildene av de magre barnekroppene. Men vi er allerede i større eller mindre grad medskyldige i en av de verste forbrytelsene i min levetid.

Det pleide å finnes noen idealer som gav vesten et skinn av moralsk overlegenhet. Regler som ble forsøkt innført i det vi kaller “verdenssamfunnet”. Forbud mot angrepskrig, beskyttelse av sivile, forbud mot tortur, human behandling av krigsfanger. Krig som siste utvei.

Gradvis har dette blitt revet i stykker av vesten selv, med USA i spissen. I “krigen mot terror” ble illegitime angrepskriger, tortur og mishandling av krigsfanger igjen normalisert. Nå krysses den siste grensen, og Det hvite hus omfavner etnisk rensing.

Jeg lurer på om de gjenværende Israel-apologetene, eller for den saks skyld de som stadig forsøker å opprettholde en falsk balanse i denne debatten, forstår hvilket enormt syndefall denne krigen er. En hel generasjon unge mennesker lærer at vesten er en nihilistisk, blodtørstig del av verden, som kun kjenner gammeltestamentlig moral.

Alle våre medborgere med bakgrunn fra Midt-Østen får også bekreftet at folk som dem er rettighetsløse, og kan drepes med like lite omtanke som man gir til en plagsom flue i sommervarmen.

I tillegg kriminaliseres protest mot folkemordet både i USA, Tyskland og England. Dermed ofres enda flere flotte “vestlige idealer” på krigens alter. Ytringsfrihet må underordnes Israels rett til å utslette.

Det eneste håpet ligger i at støtten til Israel stuper i opinionen. Når selv Trump, i et sjeldent øyeblikk av rasjonalitet, påpeker at dette er grufullt, så er det kanskje et tegn på at noe er i bevegelse. Jeg tør knapt håpe, men vi må klamre oss fast i det håpet vi har. Skaden som allerede har skjedd, både i form av tap av menneskeliv, ødeleggelser og et totalt moralsk forfall, er ufattelig.