eivindtraedal

Ja, nå må vi faktisk snakke om EU. Hele Norges trygghet hviler på en forsvarsallianse som allerede har mistet sin troverdighet, og som kan bli formelt oppløst innen få måneder hvis USA skulle bestemme seg for å annektere Grønland. Da trenger vi å styrke vårt samarbeid med Europa. 

Vi har fått mange beskjeder om at det transatlantiske forholdet er slutt nå (eller i alle fall satt på pause). Talen til JD Vance i München, Trumps tale i FN, og USAs nye “forsvarsstrategi”. Den sittende administrasjonen i Washington liker Russland bedre enn oss, og ser på liberale europeiske demokratier som en sikkerhetstrussel som må bekjempes. Uansett om vindene skulle snu om tre år, så vet vi allerede at vi ikke kan stole på amerikanerne. Det må vi ta konsekvensene av. 

Norge er et lite land som trenger sterke allierte og et internasjonalt regelverk som respekterer små stater for å i det hele tatt kunne eksistere. Nå har vi mistet vår sterkeste allierte USA som en troverdig sikkerhetsgaranti, og USAs administrasjon avvikler i praksis Folkeretten. Heldigvis har vi mange sterke venner i Europa, som er i samme båt som oss. Skal vi kun være alliert med dem gjennom en diskreditert forsvarsallianse? 

Hver gang jeg eller andre EU-tilhengere snakker om disse tingene blir vi anklaget for å “misbruke” sikkerhetspolitikken for å “skremme folk inn i EU”. Det er ganske irriterende, for sikkerhetspolitikken har vært en sentral begrunnelse for et Ja-standpunkt for mange av oss i lang tid. Det er ikke et vikarierende argument, det er et sentralt argument. Norge hadde vært tryggere om vi satte i gang for lenge siden, så vi ikke ender opp med å skrape på døra. 

Og ærlig talt: frykt er helt berettiget her! Finland og Sverige lot seg nylig “skremme” inn i NATO, et ekstremt betent spørsmål innenrikspolitisk i begge land. De handlet rasjonelt på en ytre trussel. Nå har vi svært god grunn til å være redde, og vi bør handle like rasjonelt på den frykten. 

Da må nei til EU-partiene forklare hvordan vi skal sikre vår trygghet mens vi vender ryggen til Europa, og Ja-partiene AP og Høyre får eventuelt forklare hvordan de har tenkt til å endre denne debatten uten å delta i den. Vi kan ikke være så redd for intern krangling og kulturkrig at vi ikke klarer å trygge landet mot ekte krig.