eivindtraedal

Det er ikke hver dag man blir anklaga for å være konspirasjonsteoretiker på lederplass. Redaktør Bjørn Kristoffer Bore og Vårt Land anklager Jonas Bals, Linda Noor og meg for å “spre konspirasjonsteorier” i en leder i Vårt Land. Det er en svært grov anklage (ivrig gjenpublisert av Hellestveit selv) som jeg ikke klarer å se at de begrunner. Etter gjentatte spørsmål har jeg ikke fått noen god forklaring på ordbruken fra Bore.

Bakgrunnen for denne absurde anklagen er at jeg stilte kritiske spørsmål til Cecilie Hellestveit forrige lørdag. Ironisk nok anbefalte Vårt Land nettopp dette på lederplass dagen før: “Ytringsfrihet handler ikke om å frita professorer eller akademikere for kritikk” skrev de. Dette handlet om professor ved UiS Glenn Diesen. Nå har jeg langt mer sans for Hellestveit enn Putin-klakøren Diesen, men jeg synes ingen av dem bør være fritatt for kritikk.

Så hvilke konspirasjonsteorier har jeg spredd? min tråd stilte jeg spørsmål ved to ting: 1) hvorvidt Hellestveits bruk av tittelen “Folkerettsinstituttet” er villedende, og 2) hvorvidt hun publiserer fagfellevurderte artikler på feltene der hun uttaler seg som forsker. I mitt hode er det selve forskningen som låner tyngde til argumentene når man uttaler seg som forsker.

Der stakk jeg jo åpenbart hånda inn i et vepsebol. Jeg anslår at 90 % av debatten rundt Hellestveit dypest sett handler om Israel, Palestina og definisjonen av folkemord (kke uten grunn, gitt at Hellestveit ofte uttaler seg om dette). Men dette var faktisk ikke utgangspunktet for mine kritiske spørsmål.

Jeg landet på følgende poeng: HVIS det er slik at Hellestveits bruk av ordet “Folkerettsinstituttet” skaper et feilaktig inntrykk, og HVIS hun uttaler seg som forsker om temaer hun strengt tatt ikke publiserer forskning på, så bør dette oppklares. Hverken mer eller mindre. Er dette å spre konspirasjonsteorier? Eller er det tvert imot å gjøre det Vårt Land omfavnet for under en uke siden: stille kritiske spørsmål til akademikere?

Mitt innlegg blei av noen feilaktig tolka som at jeg hevdet at Hellestveit ikke har peiling på folkerett, eller generelt mangler kompetanse. Hun svarte med å poste sin CV som utvilsomt dokumenterer at hun har utstrakt erfaring på feltet. Det tvilte jeg jo ikke på, noe jeg forsøkte å oppklare i tråden.

Min oppsummering av tråden er vel at Hellestveit svarte litt utilfredsstillende på spørsmål nummer 1 – hun har sitt eget institutt fordi hun vil være fri som forsker, og bedre på svar nummer 2 – hun presenterte flere forskningsartikler enn jeg hadde klart å søke meg fram til. Jeg var uansett sett fornøyd med å ha fått svarene.

Men det kom stadig flere kommentarer som handla om Israel-Palestina-debatten. Jeg ønska ikke at tråden skulle bli en generell nidstang mot Hellestveit eller spore totalt av på en lørdag kveld, så jeg sendte tråden i arkivet. Neste dag gjenoppretta jeg den med stengt kommentarfelt, blant annet fordi jeg så at kom stadig flere pussige påstander om hva jeg faktisk hadde skrevet. Men det er jo desto verre når slike feilaktige påstander gjenoppstår på lederplass i en riksdekkende avis.

Jeg mener det er svært alvorlig av en avis å anklage folk for å spre konspirasjonsteorier på lederplass. Jeg tror også en av de verste tingene man gjør mot akademikere er å heve dem opp på en pidestall. Det er kritikk som bringer både vitenskapen og den offentlige samtalen framover.

Det som definitivt gjør den offentlige samtalen dummere, er hvis vi omgjør faglige debatter til skyttergravskriger der man enten skal “kansellere” eksperter eller heve dem over kritikk. Det fremstår for meg som om vi er i ferd med å havne i den grøfta, og at Hellestveit selv gjør lite for å motvirke det.