eivindtraedal

Trump-administrasjonen vil kneble den frie forskningen totalt, med lange ordlister over hvilke ord og begreper som er “ulovlige”. I tillegg skal demonstrasjoner på campus forbys, og studenter som bruker ytringsfriheten sin skal utvises. Ytre høyre hater akademisk frihet og ytringsfrihet. Men det visste vi jo.

Stadig er det jo verdt å minne om hvor EKSTREMT mye meta-diskusjon vi har hatt om nettopp ytringsfrihet på campus og “trusselen” fra “woke” de siste årene. I spaltene til Aftenposten, fram mang en fast eller innleid skribent, og ikke minst på sosiale medier, Fra kulturkrig-importører som Espen Goffeng og Kjetil Rolness, for ikke å snakke om Danby Choi eller Alex Iversen. Flere kunne vært nevnt. Forskjellige stemmer som har sunget med i det samme koret, om at ytringsfriheten og den akademiske friheten er truet av en amorf gruppe med venstrevridde aktivister som fremmer “woke” og “identitetspolitikk.

Fantes det korn av interessante poenger inne i alt maset om den store illiberale trusselen fra venstre? Tja, kanskje. Men i ettertid vil dette stå igjen som absurde stormer i vannglass, som foregikk mens en virkelig storm, bestående av den autoritære reaksjonære bevegelsen på høyresida, vokste i styrke, og gjorde seg klar til å VIRKELIG knuse liberale friheter i vesten. Med skylappene godt festa på hodet har kulturkrig-importørene kun vært i stand til å se en liten mus i hjørnet, og ikke elefanten i rommet.

Det er faktisk ganske lett å finne paralleller til mellomkrigstiden her, der nazi-sympatisører gjemte seg bak ytringsfrihetens fane, og mange nyttige idioter stemte med i koret, uten å forstå at nazistenes plan var å avskaffe alle motstemmer så snart de fikk makten. Kjetil Jakobsen skriver godt om dette i siste utgave av morgenbladet, om da Forfatterforeningen ble splittet i dette spørsmålet, og sto imot presset fra Hamsum-apologetene og nazisympatisørene som seilte under falskt flagg som “ytringsfrihetsfundamentalister”.

Kulturkrig-importørene selv vil naturligvis insistere på at de har funnet det perfekt balanserte mellomstandpunktet. At de svever der oppe som ørner høyt over den kulturelle og politiske slagmarken, og er i stand til å se problemer på begge sider. Vi snakker om folk med godt utviklet selvbilde. Men det er et selvbedrag. Ethvert regnskap over deres tankeproduksjon vil vise en absurd slagside. Små eller irrelevante problemstillinger som involverer “woke” eller “identitetspolitikk” har slukt enorme mengder krefter, mens ytre høyre har gått under radaren.

Er jeg blitt helt McCharty her? Er det ikke lov å snu? Joda, det er det. Men det er også nødvendig å påpeke hvordan store deler av den norske ordskiftet har vært totalt skakkjørt, og nok en gang har gått glipp av den største trusselen mot demokrati og frihet i vesten. Nå har de fleste våkna. De som våkner sist er ironisk og passende nok de som har holdt fram “anti-våkenhet” som et adelsmerke. Kanskje våkenhet ikke var så dumt, når alt kommer til stykke.

Fascismens tilbakekomst i vesten er en av de viktigste og farligste utviklingstrekkene som har skjedd i vår levetid. De som har driti seg kraftig ut, enten ved å opptre som nyttige idioter eller støymaskiner som har dekket over denne trusselen, bør naturligvis få sine pass påskrevet. Det går an å ta feil, men dette er en ekstremt stor ting å ta feil om.