eivindtraedal

USA kan stå overfor en “konstitusjonell krise”. Hva betyr det? Her er en kjapp innføring: det betyr ingenting. Ikke i seg selv. Det finnes ingen automatisk mekanisme som slår inn, ingen “deus ex machina” som stopper Trump-administrasjonen den dagen man kan erklære en “konstitusjonell krise”. Hvis noe skal skje, må noen få det til å skje.

Egentlig passer begrepet “konstitusjonell krise” ganske dårlig på det som skjer nå. Det er et begrep som beskriver en situasjon der statsmakter kolliderer og man ikke har en mekanisme for å løse opp i konflikten. Det er ikke det som skjer her. Den ene statsmakten – den utøvende, respekterer ingen av de andre (den lovgivende og den dømmende) og planlegger å legge dem under seg. USA står overfor et forsøk på statskupp, ikke en “konstitusjonell krise”.

Å erklære “konstitusjonell krise” kan være nyttig som en knagg til å mobilisere flere mennesker til protest mot regimet, og til å legge press på republikanske medlemmer av kongressen og på domstolene for å stoppe Trump. Men ikke stort mer enn det.

Det viktigste spørsmålet her er hvorvidt det er lurt å vente på en bedre anledning til å mobilisere folk, eller om det er bedre å handle raskt. Jeg lener meg mot det siste.

Demokratenes lederskap antar at Trump vil bli mer upopulær og at “folk vil mobilisere i gatene”. De tenker altså at temperaturen vil stige, og at det til slutt vil ta fyr i befolkningen mer eller mindre av seg selv. Det er en stor fraskrivelse av ansvar. Folk vil ikke mobiliseres av seg selv. De må bli mobilisert.

Og den jobben kan faktisk bli vanskeligere, ikke lettere over tid. Et autoritært regime kan innføre tiltak for å sette frykt i befolkningen og kjøle ned stemningen gjennom autoritære grep. Vilkårlige arrestasjoner, strafferforfølgelse og trusler. Dette er Trump-administrasjonen godt i gang med allerede, og mange har latt seg skremme. Det er altså minst like stor sjanse for at temperaturen synker, ikke stiger over tid.

I stedet for å vente på en “konstitusjonell krise” som kanskje aldri egentlig blir klart definert, så bør naturligvis flere demokratiske ledere gjøre som Tim Walz, Bernie Sanders og AOC, og mobilisere titusenvis i gatene. De har ingen tid å miste for å redde demokratiet sitt.