eivindtraedal

I boka “Utøya-kortet” fra 2021 kritiserte Snorre Valen blant annet hvordan norske politikere på høyresida behandler 22. juli med en slags smålig irritasjon, som om de ikke holder ut at Arbeiderpartiet kan få et “moralsk overtak” av å ha blitt rammet av terror. Dessverre har ikke denne moralsk avstumpede småligheten tatt slutt.

Det siste døgnet har profilerte folk fra Høyre og deres omland, som Ola Svenneby og Eirik Løkke fremstått overivrige etter å score et retorisk poeng mot Arbeiderpartiet ved å kritisere AP-politikere (og en MDG-politiker) for måten de har omtalt angrepet på pride i Berlin. De burde ha skreket “islamist” høyere, og raskere, og siden de ikke gjorde det, så er de bare en gjeng hyklere.

Selv mener jeg en av lærdommene fra 22. juli nettopp er at de første timene i et terrorangrep ikke er den beste tiden for å konkludere om motiver. Det var mange som bommet denne gangen. Jeg mener også det overhode ikke er vanskelig å fordømme voldelig islamisme generelt eller når det utgjør motivasjonen for terrorangrep, slik det gjorde 25. juni 2023, og slik det ser ut til å ha gjort i Berlin. Dette skrev jeg også om etter pride-terroren i Oslo. Selvfølgelig bør islamisme bekjempes, dette er det ingen uenighet om i norsk politikk. Men her virker det som om hovedmotivasjonen til folk som Svenneby er å score retoriske poeng. Det er ukledelig.

Det hører med til historien at folk som Svenneby og Løkke her inngår i et hylekor sammen med ganske fæle folk, som Document og Espen Teigen, som umiddelbart brukte angrepet til å forsøke å sverte Kamzy Gunaratnam – en overlevende fra Utøya. Document var Anders Behring Breiviks favorittblogg. Det burde være en vesenforskjell mellom partiet Høyre og miljøer som Document, ikke en gradsforskjell.

Det finnes mange på ytre høyre som kun bryr seg om skeive rettigheter og pride hvis det kan brukes til å angripe muslimer og spre rasisme. Ellers sprer de gladelig propaganda mot pride og skeiv frigjøring. De skeive miljøene trenger forsvarere som står opp for dem i møte med undertrykkelse og vold uansett hvor hatet kommer fra, ikke bare når det er politisk opportunt.

Uansett er det trist å se utviklingen til Ola Svenneby. Han gjorde seg virkelig bemerket i norsk offentlighet da han som ungdomspartileder tok et viktig oppgjør med måten AUF hadde måttet stå alene etter 22. juli. I dag gjør han seg bemerket på motsatt måte, ved å behandle terroren mot Arbeiderpartiet som knagg for billig skoledebatt-retorikk. Det er trist å se politikere som blir mindre modne jo lengre fartstid de får.

Politikken kan som kjent få fram det verste i folk, men vi må kunne forvente mer modenhet av folk i Høyres ledelse. Dette uverdige forsøket på å score politiske poeng med terror som bakteppe burde få både Høyre og Civita til å skamme seg.