Slava Ukrajini!
I dag er det tre år siden fullskalainvasjonen av Ukraina, og det ser fryktelig mørkt ut. USAs snuoperasjon under Donald Trump kan bli stående igjen som et av de største svikene i moderne historie. Verden kan være på vei tilbake til tiden der stormakter herset med sine “interessesoner”. Det har vi, som et lite land med grense til Russland, all interesse av å forhindre. Ja, og så er det jo det moralsk rette.
Norge har et stort ansvar her, selv om vi er et lite land. Vi har tjent ufattelig store summer på energikrisa som fulgte i kjølvannet av invasjonen. Norges sparegris har blitt fylt opp av våre naboer og venner, mens Ukrainere har betalt prisen i blod. Det har jeg aldri klart å akseptere. Hvordan kan vi, som indirekte har profittert så absurd mye på denne krigen, gi mindre enn Danmark?
MDG var såvidt jeg vet det første partiet som foreslo at Norge måtte dele av den enorme krigsprofitten vår på salg av gass. Det har vi konsistent fortsatt med å gjøre, stort sett for døve ører. Ja, Jonas Gahr Støre har faktisk blitt direkte hissig når ordet “krigsprofitt” har kommet opp. Selv om det er helt presist i denne sammenheng.
Nå har stadig flere sluttet seg til kravet om at vi må steppe opp. Hvis poenget med oljefondet er å trygge fremtidige generasjoner, hvordan kan vi da sylte bort penger på bok mens freden og tryggheten i Europa står på spill? Jeg tror ikke våre barn og barnebarn vil takke oss for en slik korttenkthet.
Jeg kan ikke skjønne at hverken noen handlingsregel eller andre hensyn skal komme foran behovet for å støtte og hjelpe våre demokratiske venner i Ukraina i sin kamp mot imperialisme og fascisme. Vi kan ikke lenger stole på USA, men vi må gjøre det vi kan. Dette kan vi gjøre.
Slava Ukrajini!