eivindtraedal

Asle Toje har fått en slags nasjonalkonservativ nyttårstale på trykk i Aftenposten, som fortjener et godt tilsvar. Trump-administrasjonen hevder at Europa står overfor “sivilisasjonskollaps” på grunn av innvandring og diverse “indre fiender”. En påstand de færreste europeere og nordmenn vil si seg enig i. Men Toje er ikke så sikker. “Har de rett?” spør han retorisk i innledningen, og resten av teksten er et dårlig innpakket og svulstig “ja”.

Inne i denne reaksjonære tåkeheimen av en tekst finner vi odiøse fraser som “Når individualisme settes over fellesskapet, nytelsen over forpliktelsen, tømmes samfunnet for samhold”, “kjærlighet til fedrelandet (...) er en plikt” og “en nasjon er et skjebnefellesskap”. Dette skjebnefellesskapet er truet av “selvopptatte minoriteter” og “eliter som synes å ha glemt hvem de representerer”.

“Spørsmålet er ikke hva som truer oss utenfra”, hevder Toje, mens Putin truer i øst og Trump truer i vest. Virkelig? Hvordan kan det IKKE være spørsmålet, mens Europa jobber på spreng for å ruste opp mot Russland i fraværet av en troverdig sikkerhetsgaranti fra USA, og USAs president nok en gang signaliserer at han vil annektere Grønland? Skal vi møte denne trusselen med å pirke i navleloet og dyrke nasjonalkonservative idealer fra obskure filosofer fra slutte av 1800-tallet?

Hvem andre er det som vil at vi skal vende blikket innover, mistro våre “illegitime” eliter og gjøre nasjonale minoriteter til syndebukker? Jo, det er jo de selvsamme herrer Putin og Trump. Om vi skal tro USAs nye sikkerhetsstrategi er amerikansk utenrikstjeneste klare for å slutte rekkene med russisk etterretning for å styrke isolasjonistiske, reaksjonære og autoritære krefter i Europa. Om Trump ikke fikk fredsprisen, får han i alle fall en hjelpende hånd fra komitéens nestleder.

Toje har lenge kritisert Norges støtte til Ukraina, som han ikke oppfatter som “vår kamp”. Han har også vært mer enn forståelsesfull overfor Trump (“ein mench”, i Tojes egne ord). I den grad Norge skal dyrke samhold og være på vakt mot indre fiender om dagen, bør vi nok først og fremst være på vakt mot dem blant oss som forsøker å avlede oppmerksomheten mot de reelle ytre truslene vårt åpne, liberale demokrati nå står overfor. Se mindre