eivindtraedal

Jeg har fått mye kjeft fra Venstrefolk denne helga for å rette kritikk mot dem i valgkampen. Det er litt rart at de ikke vil anerkjenne elefanten i rommet: de går dessverre til valg på en garanti om å sikre flertall til borgerlig side, uansett sammensetning. Dermed kan de sikre flertall for den mest høyrevridde og reaksjonære regjeringen i mitt liv. Det er utenkelig for MDG, og jeg mener det burde være utenkelig for alle grønne liberale partier.

I demokratier i hele vesten ser vi det samme: reaksjonære og ytterliggående høyrekrefter styrker seg. De største problemene oppstår når etablerte konservative, kristendemokratiske og liberale partier mislykkes i å demme opp for dem, og i verste fall bukker under. Venstresida er gode til å utøve selvkritikk i møte med ytre høyres vekst, men det er de etablerte partiene på høyresida som har den største oppgaven i å håndtere sin mer radikale ytterfløy. Det mislykkes de dessverre ofte med.

Heldigvis er det forskjell på FrP og partier som AfD i Tyskland, Reform i Storbritannia eller MAGA-republikanerne. Men de står stadig for en radikal reaksjonær høyredreining av det norske samfunnet. Bort fra klima- og naturpolitikk, internasjonal solidaritet, sosial omfordeling og et velorganisert arbeidsliv. Listhaug har forsøkt å polere seg litt, men på oppløpssiden av valgkampen har vi sett hvordan hun mangler grunnleggende respekt for politiske motstandere, og spiller på splittelse og frykt.

For MDG var det svært lett å trekke konklusjonene av FrPs voldsomme vekst på meningsmålingene. Vi kan ikke støtte noen regjering med FrP, eller en regjering som må danse etter FrPs pipe. Derfor plasserer vi oss tydelig på rødgrønn side i årets valg. Og derfor advarer vi også mot enhver stemme som direkte eller indirekte går til Listhaug. Vi ønsker hverken Listhaug som statsminister eller en svak borgerlig regjering som må styre på nåde av et dominerende sterkt FrP. Det er bare å se til Sverige, der Sverigedemokraterna setter kursen for en borgerlig regjering.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan det er mulig å følge den politiske utviklingen i vesten i dag og være ubekymret for høyrepopulismens vekst. Det er også totalt selvmotsigende å går til valg på global solidaritet, klima- og naturpolitikk, human asylpolitikk og kunnskapsbasert ruspolitikk og samtidig søke samarbeid med det partiet på Stortinget som utgjør den tydeligste motpolen til alle disse standpunktene. Dette handler ikke bare om enkeltsaker, det er et grunnleggende verdivalg. Det er nesten litt irriterende å måtte påpeke det åpenbare.

Så kjære venstre-politikere: dere er hyggelige folk, og partiet deres har mye bra politikk. Min kritikk retter seg mot FrP. Dere har bare stilt dere i veien.