eivindtraedal

Det er bra det endelig kommer litt mer kritisk oppmerksomhet rundt Wolfgang Wee. Denne typen podcaster er et spesielt fenomen, som bidrar til å gjøre offentligheten ganske mye dummere. Det starta som et korrektiv til reelle utfordringer i etablerte medier, og har havna i en helt annen grøftekant, som er mye verre.

I motsetning til regisserte debatter på TV, eller kranglete og konfronterende revolvertnterjuver, tilbyr podcaster som Wee timevis med friksjonsløs dialog mellom programlederen og en gjest. Ofte i form av lange monologer. Her er det skyhøyt under taket, og god tid. Hos Wee finner vi for eksempel ca 90 timer ufiltrert Asle Toje. Endelig fri fra innøvde talepunkter og korte “soundbites”!

...og over i ufiltrerte tankestrømmer der programlederen nikker og jatter med uansett hvor idiotiske ting gjestene sier.

Det påfallende med podcaster som Wee og Joe Rogan (eller Ness) er at folk gjerne vil henvise til enkeltepisoder med interessante gjester. Men hvis et medium kun er seriøst når det har seriøse intervjuobjekter, så er det jo ikke et seriøst medium. Kvaliteten må jo måles på hvor skarpskodd intervjueren er. Wee er først og fremst god til å gi folk en mikrofon, trykke på “record” og jatte med dem. Ikke sånt som gir toppkarakter i Volda.

Men det er jo også poenget! I motsetning til “mainstream medias” trange meningskorridorer, er det her plass til de kontrære stemmene, de som tør å utfordre det bestående. Endelig fri fra politisk korrekthet og sosialdemokratisk flokkmentalitet!

...og over i konspirasjonsteorier, kvakksalveri og ufunderte påstander. Alt er bra så lenge det er kontrært!

Wees (og Rogans) oppskrift er å trassig gå mot strømmen. Det kan av og til være nyttig og viktig, men hvis man ALLTID er kontrær, havner man på mange rare steder, som de siste årene har vist. I armene til Trump (i Rogans tilfelle), eller som en nyttig idiot for Putins propaganda (i begges tilfelle). Ja, man kan til og med bli sittende og nikke ivrig til en holocaustfornektere, slik Wee også har gjort.

...og denne smørja har altså mange unge mennesker konsumert hundrevis av timer av. Som jeg allerede har nevnt, er dette et alternativt skolepensum som gjør deg dummere på omtrent alle måter. Et “korrektiv” til etablerte medier som er ti ganger verre. Det merkelige er kanskje at vi ikke har fått en ordentlig samtale om det før nå.

Jeg tror dessverre det er et symptom på en kultur der man har gitt opp alle andre kvalitetskriterier enn popularitet. Å kritisere noe mange liker er den siste og eneste synd. Da er man jo misunnelig, en “hater” (spesielt om man jobber i “mainstream media”). “Mener du virkelig at så mange mennesker kan ta feil?”.

Svaret er naturligvis ja. Det finnes mange ting som har vært veldig populære og som også har vært veldig skadelige. Vi kan føre opp “ukritiske podcaster som sprer konspirasjonsteorier, kvakksalveri og propaganda ufiltrert” på lista.