eivindtraedal

Donald Trump signerer en presidentordre (!) om at en flykollisjon skyldes “DEI”. Elon Musk kvitterer med å skylde på DEI for brannene i Los Angeles. Vi pleide å snakke om “hundefløyta”, men her er budskapet knapt nok fordekt. Hvis noe går galt noe sted i verden, så er det fordi det er for mange minoriteter og kvinner på jobb.

Det er bare å lære seg forkortelsen DEI først som sist, Diversity, Equity and Inclusion. Forsøk på å skape mer mangfold og likestilling i arbeidslivet, slik vi er vant til i Norge. Dette har blitt ytre høyres favoritt-syndebukk for alle tenkelige problemer. Hvis noe har gått galt begynner nettrollene umiddelbart å søke på nett. Var det kanskje en kvinnelig pilot i flyet? Var brannsjefen mørkhudet? Er det en homofil involvert? Eller kanskje en jøde? AHA!

Så banal og ondskapsfull kan altså den ferske administrasjonen i USA opptre. Minoriteter skal gjøres til syndebukk for alle samfunnets problemer. Det er et kjent refreng i historien. Det er deilig å ha noen å hate, og ikke minst å bruke som syndebukk. Den indre fienden har også en paradoksal kvalitet: den består av inkompetente undermennesker, som samtidig er nærmest allmektige og utspekulerte. Vi kjenner denne sangen, vi har hørt den før. Fra de farligste politikerne i det 20. århundre.

(først publisert 31. januar 2025)

Bernt Hagtvet er nok en av de beste foreleserne jeg har hatt. En glødende engasjert formidler, ikke bare av kunnskap, men også av verdier. Han var opptatt av at vi studenter skulle få dannelse, ikke bare utdannelse. Og ikke minst: at vi skulle forstå de største grusomhetene i det forrige århundret. At en slik mann skal bli utsatt for et ubehjelpelig personangrep, formulert som en furten skolestil fra influenceren Danby Choi er vel et slags tragisk eksempel på det tidvis begredelig lave nivået i norsk offentlig debatt. Choi har faktisk ikke et eneste substansielt poeng i hele teksten, som oser av mindreverdighetskomplekser.

Hva er essensen her? At Hagtvet er “elitist” fordi han advarer mot Trumps åpenbart autoritære sinnelag? At Trump er “legitimt valgt”, og at det derfor ikke går an å sette seg til doms over ham? Choi hopper over et viktig poeng: kjennetegnet på en demokratisk anlagt leder er ikke å akseptere en valgseier, men å akseptere et nederlag. Det har ikke Trump gjort. Derfor er han farlig. Ikke bare det: Trumps følgere forsøkte seg på et voldelig statskupp, og Trump har nå benådet voldsmennene. Slik oppmuntrer USAs president til nye voldelige angrep i hans navn, mot hans mange navngitte fiender. Han er overhode ikke den første autoritære lederen som har vunnet et legitimt valg.

Trump gjør også en rekke andre grep henta ut fra diktatorers dreiebok. Den offentlige administrasjonen renses for alle uavhengige stemmer, og fylles med lojalister. Domstolene har blitt korrumpert hele veien opp til Høyesterett. Han angriper media for å være løgnere når de kritiserer ham. Han truer kritikere med rettsforfølgelse og vold. Og ikke minst: han demoniserer minoriteter ved hver eneste mulighet han får. I tillegg til å fable om store territorielle ekspansjoner. Hvis du spiller fascist-bingo så har du allerede brettet fullt.

Dette burde Danby Choi forstå, dersom han levde opp til sitt eget oppblåste selvbilde som redaktør og “intellektuell”. Jeg har jo hatt den tvilsomme gleden av å lese boka hans, som var en lang og selvforelsket forsvarstale, der han fremstilte seg selv som en modig og prinsippfast mann. Først og fremst fordi han var modig nok til å forsvare en dømt voldtektsmann mot hans egne venners anklager. Hvilken helt! Forsvaret av forskjellige voldtektsmenn har for øvrig vært et absurd rød tråd i hans offentlige virke. Trump føyer seg inn i rekken.

Chois salgspitch har vært effektiv nok til at den nådde hele veien inn til “Maskorama”! Her har vi en modig mann som tør å stå alene is formen. Sannheten er jo den motsatte. Han er en feig opportunist, som slavisk følger trender og forsøker å appellere til fansen. “Audience capture” kalles det gjerne når moderne influencere desperat forsøker å tekkes sin egen følgerskare.

Du finner det overalt i den høyrevridde influencer-sfæren som Choi selv er inspirert av (se bare hans nye dreining mot kristendommen! Akkurat som resten av den reaksjonære gjengen). En del av oppskriften er å være krampaktig kontrær, fordi mange forveksler dette med intelligens og prinsippfasthet. De fleste av oss, meg selv inkludert, vokser det av oss på videregående. Men Choi har altså rukket å bli 32, og ikke kommet seg videre. Mannen kan ikke engang skrive! Han kaller seg redaktør, men presterer formuleringer som at Hagtvet er “blendet av sitt eget forgodtbefinnende”. Choi forstår åpenbart ikke hva ordet betyr, men det har veldig mange stavelser, så det fikk vel duge.

Om noe, er vel dette et godt eksempel på hvorfor Hagtvets budskap er så viktig. Høyere utdanning har en viktig funksjon, ikke bare i å gjøre oss klare for arbeidslivet, men for å gi oss en solid ballast i form av intellektuell redelighet, demokratisk sinnelag og moralsk refleksjon. Akkurat sånne kvaliteter Choi så sårt mangler. Jaja, det er ikke for seint å melde seg opp til noen fag. Det er tragisk at en bauta som Hagtvet nå må forholde seg til spyttklyser fra en slik lavpannet posør.

(først publisert 30. januar 2025)

En kvinne på sykkel ble drept av en uoppmerksom lastebilsjåfør midt i Oslo. I ettertid forsøkte sjåføren gjentatte ganger å skyve ansvaret for ulykken over på kvinnen. Dette ble avvist i retten, helt opp til høyesterett. Men Aftenposten gir ham delvis gjenoppreisning, ved å skrive en sympatisk sak om hvor tøft det har vært for sjåføren i ettertid.

Det eneste som fremkommer av kvinnens og de pårørendes perspektiv er et avsnitt om at kvinnens enkemann ikke orker å kommentere saken, samt ett sitat fra bistandsadvokaten og denne bortgjemte notisen.

I artikkelen uttaler sjåføren at han helst skulle sett en lovendring så han slapp så stor straff. Han kan ikke se at han kunne ha gjort noe annet den dagen (annet enn at han ikke burde stått opp), og han bekrefter at han ikke har sagt unnskyld, og heller ikke akter å gjøre det. Fordi han ikke føler noe skyld i det som har skjedd. Han synes også det er fælt å havne i fengsel, der det er mange banditter (ja, for eksempel folk som er skyldige i å forårsake andre menneskers død, slik han er dømt for).

Og hva er straffen for å forårsake et annet menneskes død med lastebil? Vel, 36 dager betinget fengselsstraff og tre år uten førerkort. Det er altså ikke snakk om noen spesielt drakonisk straff. Allikevel måtte den altså trekkes helt til høyesterett.

Dette får det til å vrenge seg inne i meg. Tenk å sitte igjen som pårørende etter en dødelig trafikkulykke, etter å ha måttet lide seg gjennom tre runder i rettsapparatet mot en person som ikke engang ønsker å si unnskyld, og så allikevel oppleve dette i landets største avis? Det minner jo mest om en “frikjennelse” i folkets domstol.

En kvinne er drept. Men Aftenposten insisterer på at jeg skal føle stor sympati med mannen som forårsaket hennes død. De lar ham argumentere for at loven er urettferdig og at det er synd på ham. Sorry, det er ikke mulig å lese dette på noen annen måte, om man har grunnleggende kjennskap til journalistiske virkemidler og fortellergrep.

Min sympati ligger hos alle som rammes av meningsløse trafikkulykker som skyldes uoppmerksomme sjåfører som ikke innser at de styrer en dødelig gjenstand gjennom gatene

(først publisert 27. januar 2025)

Hvis fascister tar over makta, holder det ikke å påpeke at de ikke klarer å få togene til å gå på tida. Dette føler jeg er en av de store utfordringene i møte med ukas maktovertagelse i USA. Ledende demokratiske politikere er så besatt av å ikke “bli avsporet” eller “gå på limpinnen”, at de fremstår mer som roboter enn som mennesker i møte med umenneskelig politikk.

Hakeem Jeffries twitrer om at “MAGA-ekstremismen får ikke ned levekostnadene for vanlige amerikanere”. Demokratiske senatorer forsøker å lire av seg fikse talepunkter om hvilke økonomiske nedsider Trumps presidentordre har for amerikanere. Det er en slags versjon av de “smarteste” strategiene som er kokt i hop på norsk venstreside også: ikke la dere avlede av spetakkelet, snakk om vanlige folks behov! Et vanlig refreng blant venstrevridde USA-kjennere her hjemme også.

Man får jo lyst til å stille et kontrollspørsmål: hva som fascistene faktisk FÅR togene til å gå på tida? Er avskaffelse av demokratiet og rettsstaten, kombinert med korrupsjon og knallhard undertrykkelse av minoriteter, akseptabelt dersom prisen på matvarer går ned og inflasjonen synker? Det har blitt veldig populært å sitere Steve Bannon: MAGA-bevegelsens strategi er å “flood the zone with shit”. Altså må vi som kjemper mot disse kreftene være ekstremt selektive i hva vi engasjerer oss i. Men er ikke dette litt ulogisk? Hvis en slags “oversvømmelsestaktikk” er så effektivt for ytre høyre, er da en taktikk med å knipe igjen, ignorere brorparten av dritten og kun fokusere på én ting et effektivt motsvar? Betyr ikke dette bare at liberale og progressive stemmer BÅDE blir overdøvet og i tillegg – helt frivillig – velger å dempe sitt eget budskap?

Jeg tror hovedproblemet er at progressive og liberale stemmer har blitt FOR selektive, for dårlige til å overbevise andre, og for lite flinke til å skru opp volumet på egne budskap. Det innebærer også å høylytt snakke om dypere verdier enn prisen på egg. Venstresida har tross alt tradisjonelt ikke bare tenkt på mennesker som forbrukere, men som arbeidere som skaper verdiene i samfunnet, og som samfunnsborgere med rettigheter og plikter. “Det er sluttsummen på kassalappen som teller” er ikke et inspirerende progressivt politisk budskap.

At man sitter og innbiller seg selv at man har makt til å påvirke informasjonslandskapet ved å knipe igjen, ignorere eller “heve seg over” den politiske slagmarken, fremstår i alle tilfelle som et utslag av et utdatert og oppblåst selvbilde. Vi må lære oss å “flood the zone” selv, bare ikke med dritt, så klart. Den skoleflinke “budskapsdisiplinen” holder ikke lenger.

(først publisert 26. januar 2025)

Det var mange som syntes “Don't look up” var en litt for banal satire. I filmen kommer en meteor mot jorden, men en populistisk politiker vinner fram med slagordet “bare ikke kikk opp!” Skikkelige folk holdt øynene på bakken. Vel, hva skal vi si om at “anti-woke” er vår tids store slagord? Ikke bare skal vi ikke se opp, vi skal ikke åpne øynene overhode.

Politikere, kommentatorer, ja selv journalister samles under en felles ambisjon om å “ikke være årvåken”. Fascismen vokser i land etter land. Den er ikke lenger en vag prikk på himmelen, det er nesten så vi kan kjenne varmen fra meteoren som er i ferm med å treffe oss. Men svært mange lar seg overtale til at det er fryktelig flaut, avlegs og dumt å ha øynene oppe. Det som derimot er kult og sofistikert, er å bortforklare det som skjer foran øynene våre, og gripe etter alle andre forklaringer enn de åpenbare.

Dessverre er dette ikke en satire. Det er virkeligheten. Blant de som har latt seg overtale til å være mindre årvåken, er noen av våre fremste kommentatorer og mediefolk. De som liksom skulle forsvare oss mot autoritære krefter.

Det er mange som synes det er banalt å sitere George Orwell også, men vi har vært her før. Og vi kan lære av de som levde den gangen. “To see what is in front of one's nose needs a constant struggle”, for eksempel. Og ikke minst, fra 1984: “The Party told you to reject the evidence of your eyes and ears. It was their final, most essential command.”

(først publisert 24. januar 2025)

Man skal høre mye før øra detter av, og i dag har jeg hørt dette resonnementet: det er dumt av meg å kalle en nazihilsen en nazihilsen, med tanke på at vi lever i en tid der mange unge menn oppgir at de er redde for å si hva de egentlig mener! Hvem kom med dette logiske krumpringet? Jo, det var politisk redaktør i Aftenposten Kjetil Bragli Alstadheim!

Dette inngikk i en ellers interessant diskusjon om “nazihilsen-gate” på Aftenpodden, der jeg synes det kom fram flere gode argumenter. Men Alstadheim hadde noen svært pussige påstander. Ikke bare var det denne bekymringen for de unge mennene (som tydeligvis kan bli skremt fra å vise nazihilsen? Bra i så fall). I tillegg mente han at jeg heller burde engasjere meg i de virkelig viktige tingene, som at Trump benådet voldsmennene som stormet kongressen 6. januar 2021. Eller at Musk sprer høyreekstreme ideer.

Ja, tenk om jeg bare hadde engasjert meg i det! Men det gjorde jeg jo. Faktisk skrev jeg en statusoppdatering om nettopp Trumps benådning av de som stormet kongressen rett før jeg publiserte teksten om Musks nazihilsen! Eksemplene på Musks omfavnelse av høyreekstremisme ut over nazihilsenen kunne Alstadheim også ha funnet hvis han hadde lest det innlegget jeg publiserte i hans egen avis!

Her melder det seg også et åpenbart spørsmål: er det en MOTSETNING mellom Trumps benådning av kuppmakere, Elon Musks promotering av høyreekstremisme og nazihilsenen? Er dette vilt forskjellige ting som kan komme i veien for hverandre? Eller er det ikke egentlig forskjellige sider av samme sak?

Og hvis man har litt lite båndbredde og ikke klarer å fokusere på så mange saker på en gang – er det ikke best å bare kalle en nazihilsen en nazihilsen, i stedet for å sløse så mye tid på absurde og ulogiske krumspring for å forsøker å bortforklare det vi alle så?

Jeg skal ikke bli alt for sur og tverr, for det er genuint veldig hyggelig både å komme på trykk i Aftenposten og bli diskutert på deres podcast, som jeg er en fast lytter av. Men det er også innmari irriterende å bli gjort til en stråmann og tillagt unnlatelsessynder jeg på ingen måte har begått. Man kan anklage meg for mye, men at jeg har ignorert Trumps autoritære krumspring eller Musks høyreekstremisme er rett og slett ikke sant. En kjapp kikk på facebookveggen min (tar bare noen timer å lese gjennom på en god uke!) bør bekrefte det.

Segmentet på Aftenpodden ble innledet med at de trodde at jeg var en fast lytter som ofte river meg i håret, og det stemte på en prikk i dag! Det skal jeg nok fortsette med. Lyttingen altså, jeg nærmer meg 40 og må ta godt vare på håret.

(først publisert 23. januar 2025)

Det var en lengre periode der folk på høyresida kritiserte venstresida for å drive med «sinnelagsetikk». Godfjottene på venstresida var for opptatt av å gjøre det som føltes godt, men uinteressert i konsekvensene. Det var en ganske urimelig kritikk i mine øyne. Men poenget var altså at sinnelagsetikk ikke er bra. Og det kan man jo si seg enig i. Det er viktig å ikke bare være opptatt av gode intensjoner, men også av konsekvenser.

Men høyresida har alltid vært ganske sterke tilhengere av en helt spesifikk form for sinnelagsetikk, som kun utløses i møte med rasisme eller høyreekstreme ideer. Hvis noen sier eller gjør noe som allment oppfattes som rasistisk eller høyreekstremt, så kan vi ikke fordømme. Vi vet jo ikke hva vedkommende følte dypt inni seg. Kanskje han mente noe annet med det?

Og her er det vel også på sin plass å advare mot sinnelagsetikk. Hvis en fyr for eksempel viser nazihilsen foran hele verden og sprer høyreekstrem og antisemittisk propaganda så kan vi ikke bare slå oss til ro med at vi tross alt ikke vet om han er høyreekstrem dypt inne i hjertet sitt. Han gjør skade. Og handlingene hans avslører hva han føler.

(først publisert 22. januar 2025)

Det er en utbredt misforståelse at den eneste “fella” man kan falle i overfor høyreekstremisme er å reagere for sterkt, bli for sint. Alt er liksom en “avledningsmanøver” eller “avsporing”. Men det er er annen felle man kan falle i: man kan bli en nyttig idiot.

Ytre høyre kan flytte grensene steg for steg, og åpne nye dører for hva som er akseptabelt, hva vi kan se for oss. Massedeportasjoner, forsøk på statskupp, åpen antisemittisme. Og folk som føler seg veldig intelligente sitter hele tida og sparer på kruttet. “Ikke la deg provosere, det er det de vil”. Stadig mer illiberale og antidemokratiske ideer får fotfeste, mens kommentatorene inntar en tilbakelent og kul positur (som lett kan forvekles med intelligens). “Dette er bare provokasjoner, det går hjem hos basen. Ikke reagér, ikke gi dem den gleden.”

Til slutt står vi altså der at helt åpenlyst høyreekstreme ord og handlinger skjer i åpent lende, og ekstreme politiske ideer får fotfeste. Nå gjenstår bare virkelighetsfornektelsen. “Dette kan ikke være alvorlig ment, for det ville vært helt ekstremt dersom det var alvorlig ment.” Men det er alvorlig ment. Dette var alltid målet: å gjøre det utenkelige tenkelig.

På reisen har mange, ut fra en misforstått idé om å “heve seg over diskursen” eller “ikke gå på limpinnen” gått glipp av hva som faktisk har foregått, og de står igjen uten evne til å ta inn over seg, langt mindre bekjempe, den ekstremismen som har fått vokse og slå rot.

Case in point: norske journalister og kommentatorer har gått glipp av en radikalisering av Elon Musk som har foregått foran alles øyne, til et publikum av over 200 millioner følgere på twitter. Det har ikke skjedd i skjul. Det har ikke engang vært vanskelig å få med seg. Men de har bare ikke giddet å engasjere seg i det. Som om radikaliseringen av verdens rikeste mann ikke er spesielt nyhetsverdig eller interessant.

Vi bør absolutt se Musks nazihilsen i kontekst. Konteksten er at Musk har gjennomgått en langvarig og åpenlys radikaliseringsprosess. Folk som jobber i media og lar seg overraske over dette, har fulgt ekstremt dårlig med i timen. Det er en stor unnlatelsessynd. I vår tid trenger vi klarsynte folk som ikke er redde for å kalle spade en spade. Ikke nyttige idioter.

(først publisert 21. januar 2025)

Ja, Elon Musk gjorde en nazihilsen. For sikkerhet skyld gjorde han den to ganger. Media omtaler det som en «rar håndbevegelse» eller «obskur hilsen». De er for feige til å bruke det korrekte ordet, men dette er vel den minst obskure håndbevegelsen i vesten. Alle vet hva det betyr.

Dette var ikke noe «uhell», men 100 % intendert. Elon Musk har jobbet for å normalisere høyreekstreme ideer lenge, hvorfor ikke bringe «sieg heil» tilbake? Det inngår i et veldig tydelig mønster av radikalisering, som også inkluderer en rekke symbolske gester. Som capsen han hadde på seg i MAGA-rallyet i Madison Square garden. Eller de utallige referansene til «The great replacement» på sosiale medier.

Det som er litt nyttig med denne nazihilsenen er at vi raskt kan identifisere hvem som er for feige til å snakke sant i den nye Trump-æraen. Den lista er dessverre lang og innflytelsesrik.

Det blir også tydelige hvem som er 100 % hjernevaska MAGA-sauer. Det tok fem minutter før de begynte å fornekte og spre tåpelige talepunkter. «Han er autistisk!» «det var bare et forsøk på å vise at han er glad i fansen». Spar meg.

Ytre høyre trenger ikke bruke «hundefløyta» lenger, de kan bokstavelig talt gjøre nazihilsen foran hele verden og stole på at både media og deres rabiate tilhengere bortforklarer det vi akkurat så med våre egne øyne.

(først publisert 21. januar 2025)

(20. januar 2025)

Både Donald og Melania Trump har benyttet det siste døgnet før innsettelsen til å lansere sine egne kryptovaluta-prosjekter i form av “memecoins”. I praksis bare en måte å stjele ekte penger fra fansen. En form for ponzi-svindel. Selv i Trump-sammenheng er dette sjokkerende korrupt. Til og med krypto-entusiaster er rasende, tydeligvis fordi de frykter at denne svindelen skal diskreditere alle de andre ponzisvindlene dere ute.

Kryptovaluta er et symptom på alt som har skåret seg med USAs teknologisektor. Bransjen har i økende grad gitt opp å innovere, og forsøker i stedet å bygge finansielle luftslott med juks og falske “verdipapirer” basert på teknobabbel og hype på sosiale medier. Hvis de da ikke, som Elon Musk, forsøker å ta kontroll over hele økonomien og rigge den i deres favør. Det er en grunn til at flere av tekno-oligarkene stiller seg bak Trump. Det handler blant annet om at de er på vei over fra innovasjon til tilkarringsvirksomhet. Kryptovaluta er et villedende ord. Dette er ikke valuta i noen fornuftig betydning av ordet. Men det er en utmerket måte for folk med store følgerskarer på internett å omgjøre oppmerksomhet til hard valuta.

Influenceren Hailey Welch, også kjent som “hawk tuah”, er et godt eksempel. Hun lanserte sin egen meme-coin og forsvant fra jordas overflate for noen uker siden. Fansen satt igjen med svarteper. Kanskje til pass for dem. Hvem er så idiot at de investerer sparepengene sine i en mynt kalt opp etter en måte å gi blowjobs på?

Men det er verre når Trump gjør det samme som Hawk Tuah, bare i enda større format. Dette er en påtroppende president, som mange dessverre stoler på. På det meste var “myntene” verdt 90 milliarder kroner, hvis man skulle ta utgangspunkt i salgsprisen og antallet mynter. Men dette er naturligvis bare fantasi-summer.

Hovedpoenget er at Trump kan svindle sine egne følgere og omsette hype og politisk støtte til hard valuta. Trolig milliarder av kroner. For et halvt år siden fikk Sam Bankman-Fried 25 års fengsel for denne typen krytpo-svindel. Nå har en like skamløs svindler snart inntatt Det hvite hus.

Hvis dette hadde vært en film eller en TV-serie, så hadde man vel oppfattet denne lille omdreiningen som for karikert og tåpelig. Så platt er ikke den virkelige verden. Men jo, sånn er det. Naturligvis starter Trump sin andre presidentperiode med en av historiens største og mest skamløse svindler. Dette er bare begynnelsen.