eivindtraedal

Alle som oppholder seg i USA kan bli kidnappet og sendt til et tropisk GULAG i El Salvador uten sjanse til å komme ut. Det er den sinnsyke situasjonen tre måneder inn i Trumps andre periode. Det inkluderer amerikanske borgere, noe Trump gjorde klart i et møte med El Salvadors diktator i dag.

Trump-administrasjonen avviser samtidig en enstemmig høyesterettsdom om å returnere en mann som ble sendt til El Salvadros umenneskelige fengsel ved det regjeringen selv innrømmer var en feiltagelse.

Altså: de har sendt en uskyldig mann til et brutalt fengsel i et annet land, og nekter å hente ham ut. Selv om de åpenbar har gode diplomatiske kanaler til landets diktator. I stedet velger Trump å flire og le med Nayib Bukele i det hvite hus, ja, han oppfordret ham til og med om å bygge flere fengsler!

Det er denne sadistiske ondskapen Trump velger som grunnlag når han utløser en konstitusjonell krise. De nyter tydeligvis å påføre uskyldige mennesker lidelse. Administrasjonen lager til og med fascistiske reklamevideoer av hvordan de kidnappede menneskene mishandles, både under uttransportering og i fengselet.

Dette er ondskap, og den rammer vilkårlig. USA er ikke lenger et fritt land. Hvis kongressen ikke avsetter Trump nå som han åpent ignorerer høyesterett, er både demokratiet og rettsstaten satt ut av spill.

“Anti-woke” vil nok stå igjen som en av de dummeste og mest destruktive tankestrømningene i vår tid. Som alle reaksjonære ideer er det en tom tankeretning, kun drevet av agg og antipati. Anti-intellektuelt, anti-empatisk, anti-solidarisk. Kontrær posering forkledd som tankevirksomhet.

I ettertid vil “trusselen” fra “woke” (hva nå enn det egentlig var) fremstå som totalt irrelevante problemstillinger. Moralsk panikk og massehysteri hos priviligerte folk som ikke tåler tanken på å bli utfordret på sine privilegier. Desto verre at våre fremste medier har dedikert titusenvis av spaltemetre på dette imaginære problemet de siste årene.

Nå er ytringsfriheten truet på ekte. Fra det autoritære høyre. Det samme er demokratiet, rettsstaten og grunnleggende menneskerettigheter. Dette var aldri en selskapslek. Men det ble behandla slik.

Alle som, pompøst og uten å løpe noen form for risiko, har erklært at de gjerne vil dø for å forsvare fascisters rett til å ytre seg (ja, og forresten at fascisten har en god del gode poenger!), våkner forhåpentligvis nå opp. Kruttrøyken svir i neseborene. Fascisten vil ikke dø for å forsvare din rett til å ytre deg. Tvert imot: han vil helst ta livet av deg for dine ytringer.

Facistenes paradegren har alltid vært å fremstille empati som en farlig svakhet, solidaritet som “kollektivt selvmord”, progressive krefter som en “indre fiende” og grunnleggende medmenneskelighet som en destruktiv form for “slavemoral”. Å synge med i dette koret er å gjøre seg til en nyttig idiot for fascismen.

Så er det jo verdt å merke seg at denne nyfacsistiske politikken også er en katastrofe på de fleste andre områder. Vilkårlig og autoritær maktbruk kombinert med kunnskapsforakt og ideologiske heksejakter kveler næringslivet, gjør staten korrupt og dysfunksjonell og undergraver utdanning og forskning. “Anti-woke” er en vei til fattigdom, korrupsjon, ufrihet og nød.

Påska har blitt brukt hjemme i hagen og i nabolaget, mens vi venter på et nytt barn som allerede er klart for livet utenfor magen, men ikke har kommet ut riktig ennå. En ganske magisk tid, helt på grensa til en ny hverdag, full av baby-utfordringer (garantert også noen vi har glemt eller fortrengt). Og hvem er egentlig den lille personen der inne?

Det er mange pekefingre og moralisering om at folk skal få flere barn om dagen, men kanskje ikke like mange gode begrunnelse for hvorfor folk skal velge det, ut over hensynet til eldrebølgen og statsfinansene. Så hva er min begrunnelse?

Det finnes ikke bare én grunn, men for min del handler det blant annet om hvordan livet går i stadig raskere sirkler etter hvert som årene går, og barn plutselig får tida til å stoppe opp og gå sakte igjen. Det er som når man går på en sti i skogen eller en rute i byen man aldri har gått før. Man legger merke til mange ting, og turen føles lang og innholdsrik. Neste gang man tar den samme turen, føles den kortere. Og til slutt har man gått hele ruta uten å engang huske det. Rutinen slår inn, på stadig flere områder av livet.

Hvis man får barn vokser verden enormt igjen. Stua er stor. Hagen er enorm. En tur til Tveita senter blir et eventyr. Så du ikke den gule snegla? Hvor skulle den bussen? Kan du løfte steinen og se om det er noen biller der? Du blir minnet om hvor rart og stort og morsomt alt det vante og kjedelige er. Jada, dette er en klisjé, men som så mange andre klisjeer er denne helt sann.

Jeg har ikke savna noen tur til syden denne påska, for vi har dratt på lekeplasser, satt poteter, klatra ved Hauktjern og funnet en beverhytte i marka! Vi har dratt på museum og hatt små lekekamerater på besøk, og femåringen har til og med vært på overnattingsbesøk og mista enda en tann! Kan knapt huske en mer innholdsrik påske, og jeg har ikke vært mer enn en mil fra huset.

Jeg dømmer ingen som velger et barnløst liv. Selvfølgelig kan det finnes gode grunner til å gjøre det. Men hvis du frykter at småbarnslivet skal gå ut over muligheten til å dra på eventyr og drive selvrealisering kan du slappe litt av. I alle fall i min erfaring. Livet blir mye mer eventyrlig med barn, selv om eventyrene blir litt mer kortreiste. Og snart kommer en eventyrer til!

Med tanke på all vold og elendighet som har blitt utløst av religiøse konflikter så burde vi vel glede oss over at en norsk kristen menighet har markert solidaritet med muslimer på Gaza. Men nei, dette har visst satt sinnene i kok denne helga, tro det eller ei.

Først ut var Eivor Evenrud med å problematisere at det ble lest fra koranen på et solidaritetsarrangement for Gaza i Kampen kirke. FrPs Stortingsrepresentant Erlend Wiborg mente dette “vanhelliger kirken” og anklaga kirka for å fremstå som et “venstreradikalt parti”, Så kasta Ola Svenneby seg på i Dagsrevyen, der han anklaga Kampen kirke for å være et underbruk av Oslo SV.

Alt dette fordi en menighet har ønsket å strekke ut en hånd til uskyldige mennesker som utsettes for grufull vold og undertrykkelse. Det er helt utrolig.

Dette skjer ikke i et vakuum. De siste årene har kulturkrigen fra høyre dreid seg stadig mer om kristendom. De “modige fritenkerene” på høyresida går nesten alltid i flokk, og de siste årene har denne flokken gått stadig oftere til gudstjeneste. Der har de alle funnet ut at det har blitt altfor “woke”. På Wolfgang Wee og lignende podcaster har “kirka har blitt for woke” vært et refreng i lang tid. Nå har de funnet en ny unnskyldning for å messe på det samme. Det mest overraskende i denne omgang er at det er en AP-politiker som starter sirkuset.

Dette pleier å være en høytid der politikere legger ut noen selfies fra hytta eller hagen og ønsker alle en fredelig helg. Men selv ikke i påskehelga skal det altså være mulig å få fred for den idiotiske og altoppslukende kulturkrigen. Det er Evenrud, Wiborg og Svenneby, ikke Kampen kirke, som politiserer påskehøytida. Det burde de ha spart oss alle for.

I min levetid har vi sett fire globale økonomiske nedturer. Dot com-krakket på tidlig 2000-tall, finanskrisa i 2008, Covid-pandemien, og nå altså Trumps toll-fiasko. Interessant nok har en republikaner vært president i USA hver gang, men dette er første gang vi kan si 100 % sikkert at det er den amerikanske presidentens skyld.

At teknologiaksjer er overpriset, eller at banker selger råtne lån i lang tid, eller at det kommer et virus, er jo sånt som kan skje. Det er ulykker med mange og komplekse årsaker (selv om deregulering av wall street drevet fram av høyresida strengt tatt bidro til de to første). Men her snakker vi altså om at én manns totalt feilaktige ideer om handel og økonomi forårsaker en totalt unødvendig katastrofe.

Det vil ramme USA hardt, men fattige land mye hardere. Tenk på stakkars Vietnam, som produserer haugevis med klær og sko, og en rekke andre produkter, til USA. De får nå 46 % toll! Hva galt har de gjort? I gamle dager var høyresidas slagord “trade, not aid”, nå har de altså kutta all bistand via USAID og samtidig ødelagt for mulighetene til handel.

Det vil bety mye mer fattigdom, elendighet og lidelse – helt unødvendig. Fordi USAs president har en forstokka idé om at det er av avgjørende betydning at Nike-sko og andre produkter blir produsert i USA, og ikke i andre land USA kan handle med, som Vietnam.

Dette er rett og slett ideologisk galskap og kunnskapfornektelse på et nivå vi trodde vi hadde lagt bak oss. Folk har innbilt seg at Trump dypest sett respekterer de økonomiske tyngdelovene, selv om han ikke respekterer noen andre lover. Vel, nå vet de forhåpentligvis bedre.

Alt dette kan stoppes, forresten. Det krever at en håndfull mennesker skifter mening i USAs kongress. De har alle lovlige muligheter til å avsette presidenten når det skulle være. Visepresidenten også om det må til. Kanskje vil blodbadet på børsene bidra til å få noen av dem til å skifte mening, siden dagens flertall i kongressen bryr seg mer om kapital enn om menneskeliv.

Og det finnes glimt av håp. I natt stemte faktisk et flertall i senatet for en høyst symbolsk forslag om å stoppe tollbarrierene, som dessverre ikke vil ha betydning. Men riksrett er naturligvis en mulighet. Det er på høy tid å stoppe denne gale kongen.

«Trump er en businessmann» vært et refreng de siste månedene. Underforstått: han ønsker økonomisk vekst og er «bra for business». Dette var budskapet til Nicolai Tangen dagen etter innsettelsen. Tangen var overbevist om at businessmannen Trump nå skulle løfte markedene: «go, go, gorilla!». Han tok åpenbart feil. Men hvordan kunne han han så feil, om noe så viktig?

Ja, Trump er en businessmann, og han gjør det enhver businessmann ville gjort hvis de fikk enorm makt: rigger markedene for seg selv. Spesifikt ved å gi seg selv en brekkstang å bruke mot alle motstandere. Det er dette som er formålet med tollbarrierene. Trump er alltid på jakt etter «leverage», og tollbarrierene gir ham «leverage» over alle andre nasjoner, og alle selskaper i sitt eget land.

Tollbarrierene bør altså ikke forstås som et økonomisk tiltak for å styrke økonomien. Effekten på økonomien er underordnet for Trump. Formålet er å øke hans egen makt.

Som vanlig har Trump hele tiden sagt helt åpent hva han vil gjøre, og som vanlig har vi gått glipp av det eksplisitte og åpenbare budskapet, på jakt etter en dypere mening. Trump er opptatt av «deals». I motsetning til en regelstyrt økonomi og verdensorden vil han ha en verden uten regler, der alle er prisgitt personlige avtaler og relasjoner til mafiabossen på toppen. Altså ham selv.

En businessmann er ikke nødvendigvis bra å ha på toppen av verden, for businessmenn ser ikke alltid verdien av kjørereglene, reguleringene og lovene som skaper et effektivt marked. På sin jakt etter vekst ser de på dette som brysomme barrierer og unødvendig byråkrati. De forstår ikke at alle blir fattigere hvis reglene og barrierene forsvinner.

Jeg tror det er dette Tangen ikke har forstått. Trump ønsker nå å omgjøre hele verdensøkonomien. Ikke for å gjøre verden rikere, men for å gjøre ham selv mektigere. Autokrater er ikke bra for business. De er bra for autokrater.

For en deprimerende kveld. Hele verden er tvunget til å se på den usammenhengende rablinga til verdens mektigste idiot, for å finne ut hvordan han har tenkt til å skade verdensøkonomien. Jeg tror aldri så mange mennesker har måttet høre så mye vås fra én person. Det må være verdensrekord.

Han har allerede rukket å påstå at USA har blitt «looted, pillaged raped and plundered” av andre land. Lederen av verdens rikeste land står faktisk og klager over at landet hans er fattig og utplyndret! Nå skal han altså ta hevn, først og fremst ved å skade sin egen økonomi.

Verden vil snart oppleve konsekvensene av at en mann som lever i sin egen fantasiverden innehar verdens viktigste jobb, uten at noen forsøker å stoppe hans sinnsyke innfall. Han er en gal konge, ikke en smart businessmann.

Så får vi bare sende all vår sympati til de naive og politisk analfabete finansfolkene der ute, spesielt Nikolai Tangen, som som trodde at Trump ville være bra for business. Kanskje dette gjør at de rykkes ut av LinkedIn-bobla og innser at gale wannabee-diktatorer ikke er bra på noen måter, heller ikke for børsen.

Elon Musk klarte ikke å “kjøpe” dommervalget i Wisconsin, et valg som ifølge ham var “avgjørende for sivilisasjonen”. Hvem vet, kanskje har han rett? I alle fall om vi anerkjenner at råtne fascister som Musk er en trussel mot sivilisasjonen. Nå ser vi at hans makt er begrenset. Dette er ukas beste nyheter.

Musk har fått mye politisk makt ved å true republikanske kongressmedlemmer med at han vil finansere motkandidater i fremtidige nominasjonsprosesser. Samtidig har vi sett at Musk har blitt dramatisk mye mindre populær i befolkningen. Å få hans omfavnelse kan altså fort bli et “kiss of death”.

Uansett hvor mye penger du får til TV-annonser og annen valgkampaktivitet så vil det ikke nødvendigvis utveie skadene ved å drive valgkamp sammen med det som er i ferd med å bli en av USAs minst populære skikkelser.

Autoritære ledere styrer med frykt. Når frykten avtar, rakner det fort. Dette valget kan være starten på en dominoeffekt som vil føre først til Musks fall, og senere til Trump. Kanskje er jeg litt ekstra optimistisk i dag, men jeg tror dette kan være starten på noe mye større.

Det er bra det endelig kommer litt mer kritisk oppmerksomhet rundt Wolfgang Wee. Denne typen podcaster er et spesielt fenomen, som bidrar til å gjøre offentligheten ganske mye dummere. Det starta som et korrektiv til reelle utfordringer i etablerte medier, og har havna i en helt annen grøftekant, som er mye verre.

I motsetning til regisserte debatter på TV, eller kranglete og konfronterende revolvertnterjuver, tilbyr podcaster som Wee timevis med friksjonsløs dialog mellom programlederen og en gjest. Ofte i form av lange monologer. Her er det skyhøyt under taket, og god tid. Hos Wee finner vi for eksempel ca 90 timer ufiltrert Asle Toje. Endelig fri fra innøvde talepunkter og korte “soundbites”!

...og over i ufiltrerte tankestrømmer der programlederen nikker og jatter med uansett hvor idiotiske ting gjestene sier.

Det påfallende med podcaster som Wee og Joe Rogan (eller Ness) er at folk gjerne vil henvise til enkeltepisoder med interessante gjester. Men hvis et medium kun er seriøst når det har seriøse intervjuobjekter, så er det jo ikke et seriøst medium. Kvaliteten må jo måles på hvor skarpskodd intervjueren er. Wee er først og fremst god til å gi folk en mikrofon, trykke på “record” og jatte med dem. Ikke sånt som gir toppkarakter i Volda.

Men det er jo også poenget! I motsetning til “mainstream medias” trange meningskorridorer, er det her plass til de kontrære stemmene, de som tør å utfordre det bestående. Endelig fri fra politisk korrekthet og sosialdemokratisk flokkmentalitet!

...og over i konspirasjonsteorier, kvakksalveri og ufunderte påstander. Alt er bra så lenge det er kontrært!

Wees (og Rogans) oppskrift er å trassig gå mot strømmen. Det kan av og til være nyttig og viktig, men hvis man ALLTID er kontrær, havner man på mange rare steder, som de siste årene har vist. I armene til Trump (i Rogans tilfelle), eller som en nyttig idiot for Putins propaganda (i begges tilfelle). Ja, man kan til og med bli sittende og nikke ivrig til en holocaustfornektere, slik Wee også har gjort.

...og denne smørja har altså mange unge mennesker konsumert hundrevis av timer av. Som jeg allerede har nevnt, er dette et alternativt skolepensum som gjør deg dummere på omtrent alle måter. Et “korrektiv” til etablerte medier som er ti ganger verre. Det merkelige er kanskje at vi ikke har fått en ordentlig samtale om det før nå.

Jeg tror dessverre det er et symptom på en kultur der man har gitt opp alle andre kvalitetskriterier enn popularitet. Å kritisere noe mange liker er den siste og eneste synd. Da er man jo misunnelig, en “hater” (spesielt om man jobber i “mainstream media”). “Mener du virkelig at så mange mennesker kan ta feil?”.

Svaret er naturligvis ja. Det finnes mange ting som har vært veldig populære og som også har vært veldig skadelige. Vi kan føre opp “ukritiske podcaster som sprer konspirasjonsteorier, kvakksalveri og propaganda ufiltrert” på lista.

Har vi endelig nådd “peak Wee” i offentligheten? Den profilerte podcasteren Wolfgang Wee har denne helga vakt oppsikt ved å slenge ut en påstand om at Zelenskyj har kokainproblemer i en samtale med komiker Erlend Mørch. Mørch er tydelig ukomfortabel, men prøver å vitse det bort. I samme episode argumenterer Wee for at Russland lett kunne tatt Norge i løpet av noen timer, og at han ikke ville ha kjempet mot hvis de invaderte, for han vil ikke bli «kanonføde». I stedet for meningsløse tap av liv burde Norge bare underlegge seg Russland i et slikt scenario.

Summen av hans uttalelser er lett gjenkjennelig russisk propaganda. Wolfgang Wee er jo en fyr som kopierer og beundrer Joe Rogan, som har blitt en fullblods MAGA-influencer. Disse høyrevridde podcast-gutta liker å leke tøffe mannfolk og frie intellektuelle, men deres «frie uortodokse tenkning» ender merkelig nok alltid opp på samme sted. Helst ved fotskammelen til en sterkere mann.

Det tragiske med Wee er at så mange av lytterne hans, særlig unge menn, tror de blir smartere av å høre på podcasten hans. Her sitter jo menn med stor selvtillit som forklarer hverandre ting i timevis. Det må jo være hjerneføde? Men det meste Wee tilbyr er å gjøre livet ditt verre. Særlig om du er en ung mann.

Du kan tape alle pengene dine på kryptovaluta, få spiseforstyrrelser eller mangelsykdommer med Pimp Lotion og andre tvilsomme fitness- og helseguruer, bli putinist med Glenn Diesen eller lære alternative (og helt feilaktige) teorier om historien.

Med Wolfgang Wee får du et alternativt skolepensum som er designet for å gjøre deg fattigere, dummere og mindre sunn. Det er mental junkfood solgt som helsekost. Hvis du kjenner noen som har blitt hekta, så vis dem gjerne dette klippet.