eivindtraedal

Hva i alle dager er det NRK holder på med? Har Donald Trump blitt redaktør for Supernytt? 

Det har åpenbart brutt ut panikk på Marienlyst. Bakgrunnen er at BBC har blitt truet med søksmål på flere milliarder av Donald Trump, og utsatt for en høyrevridd svertekampanje. Stridens kjerne er en dokumentar der BBCs program Panorama har gjengitt Trumps egne ord under stormingen av kongressen. Dette har falt Trump tungt for brystet. 

Den britiske The Telegraph har spredd et lekket internt notat som visstnok skal være «bevis» for at Panorama har «manipulert» en tale av Donald Trump før stormingen av Kongressen slik at det «feilaktig framstår som at han direkte oppfordret til vold dagen da følgerne hans stormet Kongressen». Redaksjonen tok selvkritikk på at de burde klippet innslaget bedre, men det var ikke nok. To BBC-toppsjefer har nå blitt tvunget til å gå, etter en kampanje fra høyrevridde medier. En pinlig kapitulasjon. 

For hva er egentlig skandalen her? At Trumps uttalelser den 6. januar 2021 kan defineres som oppfordring til vold er ubestridelig. Både en føderal dommer og 6. januar-komiteen i kongressen konkluderte med at Trump oppfordret til stormingen av Kongressen. Trump har også indirekte oppfordret til mer vold i ettertid, ved å benåde alle de dømte voldsmennene da han gjeninntok det hvite hus. Han mener åpenbart vold i hans navn er legitimt og ikke bør kunne straffes. 

Dette er et angrep på den frie presse begått i vond tro av Trump-vennlige aktører i Storbritannia. Trump har allerede fått store amerikanske medier til å bøye nakken. Nå vender han blikket utenlands. Hvordan reagerer vårt eget NRK? Jo, med å få panikk og begynne å revidere og redigere sine egne arkiver. Nå må vi slette gamle innslag på Supernytt, før Saurons øye retter seg mot Norge! Kanskje den gale kongen i Det hvite hus vil vise miskunn med oss? 

Målet er å skrive om historien, og så tvil om det vi alle så med våre egne øyne: at Trump forsøkte å nulle ut et demokratisk valg med vold, og begå statskupp. 

«Do not comply in advance» lyder et av de viktigste rådene til Timothy Snyder i boka «On Tyranny». Det er dessverre nøyaktig det NRK gjør her. Jeg betaler ikke min skatt til NRK med glede når de utviser en slik ryggesløs holdning overfor MAGA-regimet.

Les også denne gode kommentaren for oversikt over BBC-”skandalen”.

Er kvinners rett til abort et “kulturelt” spørsmål? Man kan få inntrykk av det når man leser Bjørgulv Braanens analyse fra før helga, der han moraliserer over alle som har reagert skarpt på Ingrid Oline Hovlands famøse uttalelse om at voldtatte kvinner “bør” beholde barnet.

Braanen bidrar til å omdikte historien på lik linje med Kristin Clemet og andre borgerlige stemmer. Plutselig skal vi alle late som om Hovland bare reflekterte litt over hva hun selv ville gjort, selv om alle kan høre det originale klippet, der hun slett ikke formulerte seg på den måten. Slik belønner Braanen en målrettet strategi, som det ny-reaksjonære KrF har kopiert fra FrP. Hovland har blåst i den antifeministiske hundefløyta, så har hun spilt offer, og så har KrFs støttespillere spint i gang en metadebatt om ytringsfrihet.

Braanen insisterer på at hele norsk offentlighet, inkludert kvinner som kanskje selv har blitt voldtatt og måttet ta abort, skal reagerer på åpenlyse provokasjoner med en helgens tålmodighet:  “I stedet for denne unisone fordømmelsen kunne vi for eksempel ha sagt til KrFU-lederen: 'Jeg er grunnleggende uenig i det du sier og forstår ikke hvordan du tenker. Kan du forklare, så kanskje jeg forstår?'.”

Alt ansvar for å bevare den gode stemningen ligger naturligvis blant feminister og på venstresiden. Når noen spytter deg i ansiktet, må du tørke det bort, smile vennlig og si “Det syntes jeg var ubehagelig, hva mente du egentlig med det?”. Et fint forsett, så klart, men det spørs om alle influencere på TikTok og alle andre som har engasjert seg i denne debatten vil lytte til Braanens formaninger.

Braanens forsøk på å sette opp et skille mellom “kulturkrig” og “ekte politikk” er uansett meningsløs. Rettighetskamp, enten det er for kvinner, skeive, transpersoner eller etniske og religiøse minoriteter er ikke overfladiske distrasksjoner fra den “virkelige” politikken. Det handler om folks grunnleggende livsvilkår. Av og til om liv og død. Når det kommer til abortrettigheter snakker vi om lovgiving med enorme personlige og ja, økonomiske konsekvenser for halve befolkningen. Braanen argumenterer som om han har en særegen forståelse av hva “folk flest” egentlig mener. Her tror jeg han grovt undervurderer folket. Abortrettigheter står sterkt, og kristenkonservatisme står svakt.

Jeg tar meg også i å lure på hvor Braanen tar denne selvsikkerheten fra. Han er meg bekjent den venstrevridde kommentatoren som har vist seg å ha dårligst teft de siste årene. Etter å ha heiet fram Senterpartiet i årevis, med en entusiasme som nærmest overgikk Vedum selv, fikk Braanen akkurat det han ønsket seg i form av en AP/SP-regjering. Det førte til en av de mest upopulære norske regjeringene i nyere tid.

Heldigvis for Braanen slipper politiske kommentatorer å stå til ansvar for slike åpenbare strategiske feilsteg. De kan børste av seg støvet og gå videre med nøyaktig den samme skråsikkerheten. Men konklusjonen for oss andre bør være at det er liten grunn til å lytte til Braanen når han stikker fingeren i været og forsøker å lese hvor vindene blåser.

I mine øyne bør vi dra nøyaktig motsatt lærdom av denne debatten: den reaksjonære høyresida er i ferd med å skyve fra seg mange velgere når de høylytt inntar standpunkter som bryter tvert med den store majoriteten i Norge og mange andre vestlige land. Norge er et sekulært, likestilt land. Høyresiden er i ferd med å radikaliseres, og de mister majoriteten av befolkingen på veien. Dette er politiske kamper der venstresida har solid støtte i befolkningen, og der vi ikke har noe å tape på å stå opp for våre medsøstre og -brødre. At noen på høyresida vil leke Tante Sofie når utspillet raskt ble slått ned på og KrF begynte med sine bortforklaringer bør ikke bekymre oss så mye.

I stedet for den usolidariske tapermentaliteten til Braanen, bør vi fortsette å stå opp for de prinsippene og rettighetene som stort sett har vært kjempet igjennom av venstresida, og som har blitt stående som populære progressive gjennomslag. Om man skal kalle dette kulturkrig, er det en krig venstresida vil vinne.

Vebjørn Selbekk er visst ikke ferdig med gårsdagens “Debatten”, og mener i dag at jeg ligner på Donald Trump og “æreskjeller” mine motstandere. “Det er noe umiskjennelig trumpsk over å si til en motdebattant at hjernen hennes har falt ut”, mener han. Til det er det vel å si: man skal høre mye før øra detter av.

Slapp av Selbekk, dette betyr ikke at ørene mine faktisk faller av, det er bare et språklig bilde. Akkurat som “man må ikke ha så åpent sinn at hjernen faller ut”. Denne metaforen, som ikke er sugd av eget bryst (igjen en merknad til Selbekk: dette betyr ikke at jeg pleier å fysisk suge ord ut av brystet mitt, dette er også et språklig bilde), forklarte jeg faktisk ganske pedagogisk. Jeg påpekte at åpenhet må kombineres med kritisk sans og presseetikk, som er mangelvare blant annet i Schevigs podcast.

Det er jo forresten rart at en kristenkonservativ blir så forvirret av metaforer når bibelen er full av dem. Hvordan klarer Selbekk å navigere igjennom historiene om sennepsfrøene, treets frukter, surdeigen og fikentrærne? Går det helt i ball?

I ball gikk det i alle fall for Selbekk i går da han skulle forsøke å tale med to tunger (OBS: jeg mener ikke at at du faktisk har to tunger Selbekk) om Trump og MAGA. Selbekks fortelling om Charlie Kirk var så selektiv at den ble løgnaktig. Han ignorerte Kirks veldokumenterte angrep på demokratiet og voldsforherligelse, han ignorerte alle talene i Kirks minnestund unntatt én, og han gikk til og med så langt at han begynte å snakke om at “de” drepte Kirk.

Jeg og Magnus Engen Marsdal reagerte omtrent i kor. Hvem er “de”? Jeg mistenker at Selbekk må ha sett flere av talene i begravelsen, for konspiratoriske påstander om “de” som drepte Kirk, og som nå skal straffes, florerte der. Dette er en grunnleggende konspiratorisk og farlig påstand, som ligger i kjernen av hvordan fascistiske MAGA-krefter vil misbruke Kirks død til å forfølge politiske motstandere.

Jeg innledet sesjonen med Selbekk med å gi ham skryt for å ha tatt et oppgjør med de kristenkonservative kreftene i Norge som har “drukket av Trumps giftbeger”, som han selv formulerer det (neimen se, han mester metaforer!). Men når Selbekk selv sprer konspiratoriske tanker om at et uklart “de” drepte Kirk, sprer han selv giftige idéer, som blant annet rammer jødiske amerikanere.

Selbekk må nesten velge. Hvis han faktisk vil bekjempe MAGA-kristendommen, kan han ikke bidra til å spre deres falske fortellinger. At han har konkludert med at det er undertegnede som bringer trumpismen til Norge, vitner i alle fall ikke om en veldig god forståelse av fenomenet.

Norge trenger også prinsippfaste kristne stemmer som kan stå opp mot MAGA-bevegelsens forsøk på å misbruke troen til å angripe demokratiet, ytringsfriheten, rettsstaten og andre liberale friheter. Selbekk har forsøkt å være den stemmen. Men i går brast det. Han reduserer seg selv til enda en nyttig idiot, som hyller “den kristne martyren” Charlie Kirk, og slenger om seg med useriøse anklager om “trumpisme”. Det er et trist skue.

For de som er nysgjerrige på hva Kirk faktisk sto for, har forresten Lasse Josephsen satt sammen en god video. Jeg anbefaler særlig Selbekk å ta en titt. Se mindre

Det finnes sikkert mange verdige vinnere av årets fredspris, men jeg heier på Greta Thunberg og Freedom Flotilla. Denne uka har Thunberg returnert til Sverige etter å ha tilbrakt flere dager i et israelsk torturfengsel. Fredelige aktivister som seilte med mat og nødhjelp til Gaza har ifølge deres egne beretninger blitt stappet inn i et trangt bur i sterk sol, nektet vann og mat i lang tid, og nektet tilgang til medisiner.

Thunberg er langt fra den eneste som har vist heltemot. Mange norske aktivister har også deltatt. I natt ble skipet “The Conscience” bordet med militærhelikopter, og en norsk barnevernspedagogen og familiterapeut fra Trondheim er tatt til fange. De norske aktivistene Samuel Rostøl, Eline Norli og Christoforos Schuff O’Moore har sittet i fangenskap i flere dager allerede. Vann må drikkes fra toalettet, det er skittent og infestert, de nektes tilgang til advokat, og flere forteller om å ha sett former for tortur mot noen aktivister.

Ifølge vitner skal Greta Thunberg også ha blitt behandlet brutalt. “De dro lille Greta etter håret foran øynene våre, slo henne og tvang henne til å kysse det israelske flagget”, rapporterte den tyrkiske aktivisten Ersin Çelik. Flere andre rapporterer at hun ble tvunget til å posere for fotografier med Israels flagg. Thunberg er voksen nå, men hun måler bare 1,49 på strømpelesten. Allikevel er hun en ruvende skikkelse. Hun har allerede gjort enormt mye for å løfte klimasaken, og nå risikerer hun liv og helse for å stoppe et folkemord.

Tross alt dette nekter Thunberg å rette fokuset mot seg selv. “Jeg kunne snakket lenge om mishandlingen og overgrepene under fengselsoppholdet, tro meg, men det er ikke historien her. Det som skjedde er at Israel, mens de fortsetter å forverre og eskalere folkemordet og masseødeleggelsen (...) nok en gang brøt internasjonal lov ved å nekte humanitær hjelp til Gaza, mens mennesker blir sultet ihjel”, uttalte hun i Athen, dit hun og flere andre ble deportert.

En fredspris til Greta Thunberg ville vist mot og moralsk klarsyn. Det er ikke tilfeldig at noen av verdens farligste og mektigste menn er besatt av henne. Ja, den sinnsyke tech-oligarken og MAGA-ideologen Peter Thiel omtaler henne til og med som “antikrist”. Alle som kjenner til Thiels virke og idéer kan være fristet til å kalle det projisering.

Verden er mer utrygg enn på lenge, verdenssamfunnet svikter i å stoppe krig og brudd på menneskerettighetene, og folkemordet på Gaza viser et komplett hykleri og moralsk forfall i vesten. I dag er det ikke statsledere, men modige aktivister som Thunberg som tilbyr inspirasjon og håp. Hvis Nobelkomiéen virkelig vil bruke prisen til noe konstruktivt i disse ulvetider, bør de gi prisen til henne og de andre aktivistene som nå forsøker å bryte blokadene og hjelpe Gazas hardt pressede befolking.

I sin epokegjørende bok “Backlash” fra 1991 skriver Susan Faludi om de mange tilbakeslagene mot feminismen i amerikansk politikk, fra 1840-tallet til hennes egen tid. Det er slående hvor mye som er likt i dag. Da boka ble skrevet hadde USA akkurat sett et stort backlash mot 70-tallets feminisme. I aviser, filmer og på TV ble det hamret inn at kvinner nå lengtet tilbake til kjøkkenbenken, at radikal feminisme var passé, og at det var livsfarlig å overlate barna i barnehagen.

Alt dette var stort sett et medieskapt fenomen, delvis ført frem av reaksjonære (stort sett) mannlige redaktører, TV-produsenter og filmskapere. Kvinners preferanser endret seg i virkeligheten ikke stort i disse årene. Flere deltok i arbeidslivet og flere krevde likestilling på hjemmebane. Det reaksjonære backlashet tok i hovedsak form av trendjournalistikk, ofte drevet fram av nettopp den nye yrkesgruppen “trendforskere”, som sto fritt til å spekulere i kvinners innerste, “egentlige” lengsler, uten å bry seg med empiri eller fakta. To-tre anekdoter holder, så har du en “trend”.

I dag ser vi nøyaktig det samme mønsteret. Den siste uka har både NRK og VG kjørt svære debatter om de “nye feministene” som krever retten til å være hjemmeværende, dyrke “tradisjonelle” kjønnsroller og slippe den fæle skjebnen å bli kvotert inn i et styre eller et studium.

Også her snakker vi om trendjournalistikk, ikke en gjenspeiling av preferansene til unge kvinner flest. De studerer som aldri før, yrkesdeltagelsen blant kvinner er stabilt høy, og meningsmålingene tilsier at de, om noe, har blitt langt mer venstrevridde de siste årene. Polariseringen blant unge i kjønnsspørsmål ser ut til å ha gjort menn mer høyrevridde og kvinner mer venstrevridde.

Typisk nok er det de unge guttas høyredreining som har blitt viet mest oppmerksomhet. Unge kvinners politiske venstredreining er langt mindre interessant. Faktisk så uinteressant at våre største medier heller velger å fokusere på den lille nykonservative minoriteten. Ironisk nok er flere av disse unge “nykonservative” kvinnene overhode ikke interessert i noe tradisjonelt husmorliv. De trenger ikke tigge om lommepenger av mannen sin. De er gründere som selger content på instagram. Der finnes det marked for husmor-fetisjisme.

Faludis 34 år gamle bok er sånn sett brennaktuell også i dag. Den bør lese av alle, særlig av dagens unge kvinner. Et reaksjonært backlash mot feminismen føres i dag på nøyaktig samme måte som i 1991, og i foregående tiår: trendjournalistikk erstatter politisk journalistikk, kvinners faktiske preferanser blir ignorert, og små nisje-fenomener blåses opp som om det var hovedtrenden. Det er et pinlig skue, særlig fra rikskringkasteren.

Hvis en utenlandsk oligark satte i gang en pengeinnsamling for å kunne undergrave demokratier, spre rasisme, konspirasjonsteorier og hat mot svake grupper, fjerne 25 % av all bistand og nødhjelp i verden og oppfordre til borgerkrig i Europa, ville du da åpnet lommeboka? Nei, selvfølgelig ikke, eller hva? Vel, det er det du gjør nå om du kjøper en Tesla. 

I mange andre land ser vi at salget av Tesla har avtatt etter den famøse hitlerhilsen-episoden i vinter, og etter at Elon Musk ledet DOGE, som altså la ned hele bistandsprogrammet USAID, og dermed trolig forårsaket hundretusenvis av tapte menneskeliv bare i år. Men i Norge går salget av Tesla så det griner. Tusenvis av nordmenn i år har tydeligvis tatt et stort forbrukervalg uten å bry seg så mye om hvem de sponser, og hvilke krefter de støtter opp under.

Det er ikke alltid like lett å være en bevisst forbruker, men akkurat her bør det være veldig enkelt. Vi snakker om den største investeringen de fleste gjør ved siden av huset sitt, og vi snakker også om et bilmerke som er uløselig knyttet til én manns rikdom og makt. Og denne mannen er altså en av de farligste skikkelsene i vesten akkurat nå. 

Musks berserkergang i det amerikanske statsapparatet generelt og mot amerikansk bistand spesielt har allerede gjort enorm skade over hele verden. I tillegg blander han seg aktivt inn i politikken både i USA og Europa for å fremme høyreradikale og høyreekstreme bevegelser. Hver dag stiller han sin ekstremisme til skue på Twitter, som han har omgjort til et høyreradikalt ekkokammer. 

Tesla er Musks store melkeku, som blant annet gjorde det mulig for ham å kjøpe twitter. For noen uker siden lanserte Tesla-styret en kompensasjonspakke til en potensiell verdi av 1000 milliarder kroner til Musk. Hver nye Tesla-kunde bidrar til å styrke hans økonomiske muskler, som han på ekstremt effektivt vis har omgjort til makt over både media og politikk. Kjøper du en ny Tesla, gir du et stort økonomisk bidrag til Elon Musks agenda. 

Heldigvis finnes det plenty av gode alternativer til Tesla på markedet. Det finnes altså ingen særlig gode unnskyldninger for å sponse Elon Musk. Det er ytterst pinlig og temmelig provoserende at nordmenn fortsetter å fylle lommene til denne fascistiske oligarken. 

I land etter land ser vi det samme mønsteret: konservative og liberale gjør knefall for høyrepopulister, eller mer ytterliggående høyreradikale bevegelser. Etter det sviende valgnederlaget må norsk høyreside tilbake til tegnebrettet, og en ny strategi tegnes opp: nå må vi slutte rekkene bak statsminister Listhaug. Vi kan lese startskuddet i dagens Aftenposten.

Lars Kolbeinstveit smykker seg med tittelen “filosof i Civita”. “Sofist” er kanskje en mer presis betegnelse i denne sammenheng. Han skriver vel det Civitas rike donorer trenger at han skriver (du vet, de som forsøkte å kjøpe valget). I denne omgang: et flammende forsvar for Listhaug og FrP, som ifølge ham ikke har blitt tilstrekkelig respektert.

Hvorfor er det en så utbredt skepsis til Listhaug som statsminister? Kan det skyldes hennes uforsonlige stil, hennes manglende respekt for politiske motstandere, eller at hun brukte sin tid som justisminister på å krenke overlevende fra 22. juli, slik at hun måtte gå av? Kan det skyldes at FrP knapt klarer å samarbeide på sin egen fløy, langt mindre over streken? Nei, Kolbeinstveit har en annen teori: det skyldes mangel på nysgjerrighet!

Folk “overser det moderate FrP”, mener Kolbeinstveit, uten å gå så mye i detalj, annet enn å fastslå at FrP ikke er MAGA (Bravo! Imponerende!). Det er dessuten dumt å reagere så mye på at Gaute Skjervø ble kalt en “notorisk løgner” av Listhaug i beste sendetid før valget, og man bør ikke reagere så negativt på unge kvinner som vil bli tradwives. Dette styrker FrP, mener han. Konservative og liberale klarer alltid å få det til å bli venstresidens skyld at de selv taper terreng mot høyrepopulistene. Selv har de ingen agens.

Dessuten er det dypt urettferdig at FrP – som stadig i praksis fremmer klimafornektelse i partiprogrammet sitt – blir kritisert for å sette spørsmålstegn ved “kostbar klimapolitikk som kan gå alvorlig ut over nordmenns lommebok”. FrPs egne spindoktorer kunne ikke formulert det bedre.

Det holder ikke at høyrepopulister tas på alvor og møtes med argumenter, de er ikke fornøyd før de omfavnes. Det holder heller ikke at FrP har vært i regjering i mange år, hatt viktige ministerposter som justis (det gikk sånn passe), finans, energi og arbeid. Nå må de for skams skyld få statsministeren. Alt annet er respektløst. Det kan umulig gå gå galt, for som Kolbeinstveit påpeker: “saklighet er ikke alt”. Gi dama en sjanse!

Den moderate høyresiden ble de store taperne i valget. På tross av sine fete budsjetter har de ikke lyktes i konkurransen mot høyrepopulistene i FrP. Tenketanker som Civita, tidsskrifter som Minerva og andre konservativ/liberale aktører har spilt fallitt. De kunne valgt å endre sine strategier og intensivere innsatsen, men Kolbeinstveits tekst er et tegn på at de velger det enkleste alternativet: kapitulasjon. Her ser vi konservative og liberale valgtapere som forsøker å smiske seg inn på vinnerlaget.

Kolbeintveis strategisk motiverte nysgjerrighet og lettvinte resonnementer gjør ikke ære på filosof-tittelen. Men så har naturligvis dette heller ikke noe med filosofi å gjøre. Noen har bestilt en renvasking av Listhaug før neste valg, slik at de borgerlige småsøsknene kan slutte entusiastisk opp rundt den store Sylvi. Vi får se hvor mange som blir med.

FrP kan altså regne med mye drahjelp de neste årene, og vi vil dessverre kanskje se den samme utviklingen som i andre land: radikalisering av høyresiden, hjulpet frem av konservative og liberale som enten ikke evner eller ikke vil stoppe utviklingen. Det er i det minste en god bekreftelse på at MDGs veivalg var helt riktig.

Før Trump og MAGA-bevegelsen kan gjennomføre militærkupp, må de kuppe militæret. Det har de forsøkt på i dag. Trump og hans nye “krigsminister” Pete Hegseth har talt for en enorm forsamling av generaler og admiraler som var pisket inn for anledningen. Der fikk de se en en naken oppvisning i fascistisk retorikk, og høre en krigserklæring mot USAs sivilbefolkning.

Trump gjorde det klart at alle som var i rommet måtte være enige med ham. “Hvis du ikke liker det jeg hører, kan du forlate rommet. Men da forsvinner rangen din, og fremtiden din”. Enten er du med oss, eller så er du mot oss.

Det viktigste budskapet var at Trump vil bruke militæret til å bekjempe “indre fiender”: “Bare i de siste tiårene har politikere begynt å tro at jobben vår er å være politi langt ute i Kenya eller Somalia, mens Amerika er under invasjon fra en indre fiende. Ikke forskjellig fra en utenlands fiende, men vanskeligere på mange måter fordi de ikke har på seg uniform.”

Hvem er så denne “indre fienden”? Trump pekte på storbyer som er styrt av demokrater, og mente at de burde brukes som “treningsplass” for militæret. I tillegg er den “indre fienden” naturligvis innvandrere. Trump gjentok kuriøst nok påstanden om at mange av dem kommer fra galehus, trolig fordi han tenker på “insane asylum” når han hører ordet “asylum” (!). Han argumenterte også for at militæret burde gjøre “hva dere vil” med demonstranter.

Den klovnete TV-personligheten Pete Hegseth, som virker å ha for lite å gjøre på jobb, var mest opptatt av optikken. Han har allerede rukket å omdøpe forsvarsdepartementet til “krigsdepartementet”, og har erklært at gjerningsmennene fra massakren på Wounded Knee skal få sine medaljer tilbake posthumt, for å nevne to av en lang rekke idiotiske PR-jippoer.

Det viktigste for Hegseth er tydeligvis at militæret ikke skal være “politisk korrekt”, samtidig som han lanserer en rekke nye regler for hva som ansees for å være politisk korrekt etter Trump-administrasjonens fascistiske dreiebok. Denne gangen var det spesielt viktig å understreke at generaler ikke skal være tjukke, og at alle soldater må barbere seg ordentlig. Det skal ikke være noen satsing på mangfold, og empati må lukes ut fra ledelsen. Han er også på krigsstien mot kvinner i uniform, som kan holde sine “warfighters” tilbake.

Målet er en utrenskning av ledelsen i militæret. “Jo raskere vi får de rette folkene, jo raskere kan vi fremme den rette politikken. Men hvis ordene jeg sier i dag får hjertet til å synke i brystet ditt, bør du ta det ærefulle valget, og si opp din stilling”, forklarte Hegseth.

Det kan ikke sies så mye mer eksplisitt enn dette. Trump-administrasjonen ønsker seg et lydig MAGA-militærvesen som vil stille opp for å bekjempe de “indre fiendene”, i form av amerikansk sivilbefolkning og politiske motstandere. At generalene og admiralene ble sittende (og ikke for eksempel marsjerte ut i flokk) kan neppe tolkes som unison tilslutning. Men det er heller ikke noe direkte oppmuntrende tegn.

Amerikanske soldater sverger en ed til grunnloven, ikke til presidenten. De har nå en øverstkommanderende som åpent truer dem med oppsigelse om de ikke hjelper ham med å rive grunnloven i filler. Hvis de føyer seg, vil vi neppe se noe fritt og legitimt valg neste høst, eller i overskuelig framtid. Da er USAs demokrati for alvor tapt.

“Dilemma” er favoritt-ordet til norsk oljebransje. Det brukes alltid på samme måte: “Vi vet at vi må slutte med olje og gass, men vi blir så rike av det, og noen kjøper jo olja og gassen. Det er et dilemma!”. Konklusjonen på denne dypsindige refleksjonen er alltid at vi må maksimere olje- og gassproduksjonen, uansett hvilke katastrofale følger det vil få.

“Joda, sigarettene mine gir folk kols og kreft og astma, men det finnes stor etterspørsel etter sigaretter! Hvordan ellers skal jeg løse dette dilemmaet enn ved å maksimere salget av sigaretter, og gjerne sponse noen leger som kan spre feilaktige påstander om de positive helseeffektene av røyking i samme slengen?”. Dette er i praksis budskapet til Norges største selskap.

Dette er egentlig ikke et “dilemma”, det er et valg mellom forsvarlig og langsiktig politikk og kortsiktig grådighet. Vi har hatt all kunnskapen vi trenger om klimakrisa i mange tiår. Vi har også teknologien vi trenger for å fase ut fossil energi. Kostnadene for klimakrisa stiger hvert år. Ekstremværet øker, temperaturen øker og havet stiger. Skogbranner, flommer og ekstremvær rammer stadig flere mennesker. Avlinger svikter, folk mister tilgang til rent vann, og mennesker sendes på flukt. Ingen oljefond eller andre pengebinger kan kjøpe oss fri fra dette.

Den enorme regninga for oljefesten sendes til framtidige generasjoner, og til verdens fattige. Det er en av de mest korttenkte og egoistiske beslutningene i menneskehetens historie, og Norge er blant de mest korttenkte. Det er fordi vi er et oljeselskap med et land, mer enn et land med et oljeselskap.

De gode nyhetene er at norsk oljepolitikk er politisk styrt. Equinor viser ingen vilje til å endre kurs. Da må de tvinges til det. Når vi allerede har funnet mer olje og gass enn det er mulig å utvinne uten å bryte 1,5-gradersmålet, må vi avslutte letingen. Hvis det ikke er noen voksne hjemme i Equinor, må vi sette vår lit til at det er noen voksne på Stortinget. Dette bør være en prioritet for de 26 representanten for MDG, SV og Rødt som nå sitter på nøkkelen for å gi Støre flertall for sin politikk de neste årene.

Det blir en ny sesong med hele Norges folkekjære ånds-aristokrater i Nerdrum-slekta, og alt det morsomme de finner på. Flere av dem holder på med et artig lite tidsskrift kalt “Sivilisasjonen”, der de tenker litt høyt om hvor fælt det er med modernisme. I forrige sesong sløste ikke NRK tid på å utdype hva slags tanker det dreier seg om. Kanskje de tar seg tid til det denne gangen? Eller vil det ødelegge kosen?

Denne uka kan vi for eksempel lese et essay av Bork Nerdrum der han forklarer hvorfor demokratiet står i veien for kulturen. Det starter friskt: “Pøbelens diktatur har forsøplet kulturen”! Og videre: “Det moderne demokratiet – hvor alle skal være like, ingenting skal være nedarvet og talentet ignoreres – bygger opp under modernismen. For å gjenopplive høykulturen må monarkiet gjenoppstå”. Jepp, vi har med en tilhenger av enevelde å gjøre.

Bork har mer sans for demokratiet sånn det fantes i antikken: “Kvinner og slaver kunne ikke delta ved valg, bare menn over tyve år med borgerstatus var stemmeberettigede (...) Med andre ord: Stemmeretten tilfalt kun et eksklusivt mindretall av kvalifiserte borgere”. Det nye demokratiet er derimot pervertert. Av hvem? Kommunistene. “Monarken gav bort septeret til et lurvete vesen med tyvelue på hodet”.

Nerdrum mener først og fremst at folket er problemet: “Det hjelper ikke med en lovgivende forsamling når pøbelen har stemt frem sine egne pøbler. Folkerepesentantene kommer fra de samme åndsfattige kårene som deres tilhengere”. Slik fortsetter det. Bork Nerdrum og “Sivilisasjonen” presenterer et flammende angrep på demokratiet og forsvar for “det opplyste eneveldet”. I mellomtiden må man i alle fall innskrenke stemmeretten.

Dette er kjente idéer fra de dårlige, gamle dager. Slik har reaksjonære fiender av demokratiet argumentert i lang tid. Bork Nerdrum ville funnet mange meningsfeller i 30-tallets Tyskland. Dessverre får disse tankene nå sin renessanse. I dag har “tenkere” som Curtis Yarvin stor innflytelse på USAs administrasjon, med sine usammenhengende og antidemokratiske svermerier for monarki og enevelde. “Sivilisasjonen” er talerør for disse ideene i Norge.

NRK velger å skjære bort de mindre lekre delene av Nerdrum-klanens prosjekt, og presentere dette som noe ufarlig og artig. Det inngår i et mønster der ytre høyre (for det er der disse ideene hører hjemme) blir undervurdert, sminket og får lov til å presentere seg i media på sine egne premisser. Det inngår for så vidt også i et mønster der NRK gang på gang gjør forbløffende svake redaksjonelle vurderinger.

NRK har tidligere blitt konfrontert med sine unnlatelsessynder. På spørsmål fra Filip Roshauw (i rollen som gravende journalist i det svært lesverdige jazz-nyhetsbrevet Now's the time!), svarte de den gang at de hadde lest “Sivilisasjonen” men ikke dvelt ved innholdet, fordi “serien handler ikke om politikk”.

Mon det. “Politics is downstream from culture”, er et av slagordene til MAGA-ideolog Steve Bannons. Kulturelitismen som Nerdrum-klanen fremmer handler ikke bare om kunst, litteratur, musikk og arkitektur. Nedstrøms fra Nerdrum finner vi brungrumsete tanker. Bork er hjelpsom nok til å stave det ut i klartekst: Kampen mot “modernismen” er også en kamp mot vårt moderne likestilte og demokratiske samfunn. Hvis NRK nok en gang velger å sminke dette bort, er det et aktivt valg, som gjør dem til lite annet enn nyttige idioter. Folkeopplysning kan man i alle fall ikke kalle det. Snarere det motsatte.