eivindtraedal

I min levetid har vi sett fire globale økonomiske nedturer. Dot com-krakket på tidlig 2000-tall, finanskrisa i 2008, Covid-pandemien, og nå altså Trumps toll-fiasko. Interessant nok har en republikaner vært president i USA hver gang, men dette er første gang vi kan si 100 % sikkert at det er den amerikanske presidentens skyld.

At teknologiaksjer er overpriset, eller at banker selger råtne lån i lang tid, eller at det kommer et virus, er jo sånt som kan skje. Det er ulykker med mange og komplekse årsaker (selv om deregulering av wall street drevet fram av høyresida strengt tatt bidro til de to første). Men her snakker vi altså om at én manns totalt feilaktige ideer om handel og økonomi forårsaker en totalt unødvendig katastrofe.

Det vil ramme USA hardt, men fattige land mye hardere. Tenk på stakkars Vietnam, som produserer haugevis med klær og sko, og en rekke andre produkter, til USA. De får nå 46 % toll! Hva galt har de gjort? I gamle dager var høyresidas slagord “trade, not aid”, nå har de altså kutta all bistand via USAID og samtidig ødelagt for mulighetene til handel.

Det vil bety mye mer fattigdom, elendighet og lidelse – helt unødvendig. Fordi USAs president har en forstokka idé om at det er av avgjørende betydning at Nike-sko og andre produkter blir produsert i USA, og ikke i andre land USA kan handle med, som Vietnam.

Dette er rett og slett ideologisk galskap og kunnskapfornektelse på et nivå vi trodde vi hadde lagt bak oss. Folk har innbilt seg at Trump dypest sett respekterer de økonomiske tyngdelovene, selv om han ikke respekterer noen andre lover. Vel, nå vet de forhåpentligvis bedre.

Alt dette kan stoppes, forresten. Det krever at en håndfull mennesker skifter mening i USAs kongress. De har alle lovlige muligheter til å avsette presidenten når det skulle være. Visepresidenten også om det må til. Kanskje vil blodbadet på børsene bidra til å få noen av dem til å skifte mening, siden dagens flertall i kongressen bryr seg mer om kapital enn om menneskeliv.

Og det finnes glimt av håp. I natt stemte faktisk et flertall i senatet for en høyst symbolsk forslag om å stoppe tollbarrierene, som dessverre ikke vil ha betydning. Men riksrett er naturligvis en mulighet. Det er på høy tid å stoppe denne gale kongen.

«Trump er en businessmann» vært et refreng de siste månedene. Underforstått: han ønsker økonomisk vekst og er «bra for business». Dette var budskapet til Nicolai Tangen dagen etter innsettelsen. Tangen var overbevist om at businessmannen Trump nå skulle løfte markedene: «go, go, gorilla!». Han tok åpenbart feil. Men hvordan kunne han han så feil, om noe så viktig?

Ja, Trump er en businessmann, og han gjør det enhver businessmann ville gjort hvis de fikk enorm makt: rigger markedene for seg selv. Spesifikt ved å gi seg selv en brekkstang å bruke mot alle motstandere. Det er dette som er formålet med tollbarrierene. Trump er alltid på jakt etter «leverage», og tollbarrierene gir ham «leverage» over alle andre nasjoner, og alle selskaper i sitt eget land.

Tollbarrierene bør altså ikke forstås som et økonomisk tiltak for å styrke økonomien. Effekten på økonomien er underordnet for Trump. Formålet er å øke hans egen makt.

Som vanlig har Trump hele tiden sagt helt åpent hva han vil gjøre, og som vanlig har vi gått glipp av det eksplisitte og åpenbare budskapet, på jakt etter en dypere mening. Trump er opptatt av «deals». I motsetning til en regelstyrt økonomi og verdensorden vil han ha en verden uten regler, der alle er prisgitt personlige avtaler og relasjoner til mafiabossen på toppen. Altså ham selv.

En businessmann er ikke nødvendigvis bra å ha på toppen av verden, for businessmenn ser ikke alltid verdien av kjørereglene, reguleringene og lovene som skaper et effektivt marked. På sin jakt etter vekst ser de på dette som brysomme barrierer og unødvendig byråkrati. De forstår ikke at alle blir fattigere hvis reglene og barrierene forsvinner.

Jeg tror det er dette Tangen ikke har forstått. Trump ønsker nå å omgjøre hele verdensøkonomien. Ikke for å gjøre verden rikere, men for å gjøre ham selv mektigere. Autokrater er ikke bra for business. De er bra for autokrater.

For en deprimerende kveld. Hele verden er tvunget til å se på den usammenhengende rablinga til verdens mektigste idiot, for å finne ut hvordan han har tenkt til å skade verdensøkonomien. Jeg tror aldri så mange mennesker har måttet høre så mye vås fra én person. Det må være verdensrekord.

Han har allerede rukket å påstå at USA har blitt «looted, pillaged raped and plundered” av andre land. Lederen av verdens rikeste land står faktisk og klager over at landet hans er fattig og utplyndret! Nå skal han altså ta hevn, først og fremst ved å skade sin egen økonomi.

Verden vil snart oppleve konsekvensene av at en mann som lever i sin egen fantasiverden innehar verdens viktigste jobb, uten at noen forsøker å stoppe hans sinnsyke innfall. Han er en gal konge, ikke en smart businessmann.

Så får vi bare sende all vår sympati til de naive og politisk analfabete finansfolkene der ute, spesielt Nikolai Tangen, som som trodde at Trump ville være bra for business. Kanskje dette gjør at de rykkes ut av LinkedIn-bobla og innser at gale wannabee-diktatorer ikke er bra på noen måter, heller ikke for børsen.

Elon Musk klarte ikke å “kjøpe” dommervalget i Wisconsin, et valg som ifølge ham var “avgjørende for sivilisasjonen”. Hvem vet, kanskje har han rett? I alle fall om vi anerkjenner at råtne fascister som Musk er en trussel mot sivilisasjonen. Nå ser vi at hans makt er begrenset. Dette er ukas beste nyheter.

Musk har fått mye politisk makt ved å true republikanske kongressmedlemmer med at han vil finansere motkandidater i fremtidige nominasjonsprosesser. Samtidig har vi sett at Musk har blitt dramatisk mye mindre populær i befolkningen. Å få hans omfavnelse kan altså fort bli et “kiss of death”.

Uansett hvor mye penger du får til TV-annonser og annen valgkampaktivitet så vil det ikke nødvendigvis utveie skadene ved å drive valgkamp sammen med det som er i ferd med å bli en av USAs minst populære skikkelser.

Autoritære ledere styrer med frykt. Når frykten avtar, rakner det fort. Dette valget kan være starten på en dominoeffekt som vil føre først til Musks fall, og senere til Trump. Kanskje er jeg litt ekstra optimistisk i dag, men jeg tror dette kan være starten på noe mye større.

Det er bra det endelig kommer litt mer kritisk oppmerksomhet rundt Wolfgang Wee. Denne typen podcaster er et spesielt fenomen, som bidrar til å gjøre offentligheten ganske mye dummere. Det starta som et korrektiv til reelle utfordringer i etablerte medier, og har havna i en helt annen grøftekant, som er mye verre.

I motsetning til regisserte debatter på TV, eller kranglete og konfronterende revolvertnterjuver, tilbyr podcaster som Wee timevis med friksjonsløs dialog mellom programlederen og en gjest. Ofte i form av lange monologer. Her er det skyhøyt under taket, og god tid. Hos Wee finner vi for eksempel ca 90 timer ufiltrert Asle Toje. Endelig fri fra innøvde talepunkter og korte “soundbites”!

...og over i ufiltrerte tankestrømmer der programlederen nikker og jatter med uansett hvor idiotiske ting gjestene sier.

Det påfallende med podcaster som Wee og Joe Rogan (eller Ness) er at folk gjerne vil henvise til enkeltepisoder med interessante gjester. Men hvis et medium kun er seriøst når det har seriøse intervjuobjekter, så er det jo ikke et seriøst medium. Kvaliteten må jo måles på hvor skarpskodd intervjueren er. Wee er først og fremst god til å gi folk en mikrofon, trykke på “record” og jatte med dem. Ikke sånt som gir toppkarakter i Volda.

Men det er jo også poenget! I motsetning til “mainstream medias” trange meningskorridorer, er det her plass til de kontrære stemmene, de som tør å utfordre det bestående. Endelig fri fra politisk korrekthet og sosialdemokratisk flokkmentalitet!

...og over i konspirasjonsteorier, kvakksalveri og ufunderte påstander. Alt er bra så lenge det er kontrært!

Wees (og Rogans) oppskrift er å trassig gå mot strømmen. Det kan av og til være nyttig og viktig, men hvis man ALLTID er kontrær, havner man på mange rare steder, som de siste årene har vist. I armene til Trump (i Rogans tilfelle), eller som en nyttig idiot for Putins propaganda (i begges tilfelle). Ja, man kan til og med bli sittende og nikke ivrig til en holocaustfornektere, slik Wee også har gjort.

...og denne smørja har altså mange unge mennesker konsumert hundrevis av timer av. Som jeg allerede har nevnt, er dette et alternativt skolepensum som gjør deg dummere på omtrent alle måter. Et “korrektiv” til etablerte medier som er ti ganger verre. Det merkelige er kanskje at vi ikke har fått en ordentlig samtale om det før nå.

Jeg tror dessverre det er et symptom på en kultur der man har gitt opp alle andre kvalitetskriterier enn popularitet. Å kritisere noe mange liker er den siste og eneste synd. Da er man jo misunnelig, en “hater” (spesielt om man jobber i “mainstream media”). “Mener du virkelig at så mange mennesker kan ta feil?”.

Svaret er naturligvis ja. Det finnes mange ting som har vært veldig populære og som også har vært veldig skadelige. Vi kan føre opp “ukritiske podcaster som sprer konspirasjonsteorier, kvakksalveri og propaganda ufiltrert” på lista.

Har vi endelig nådd “peak Wee” i offentligheten? Den profilerte podcasteren Wolfgang Wee har denne helga vakt oppsikt ved å slenge ut en påstand om at Zelenskyj har kokainproblemer i en samtale med komiker Erlend Mørch. Mørch er tydelig ukomfortabel, men prøver å vitse det bort. I samme episode argumenterer Wee for at Russland lett kunne tatt Norge i løpet av noen timer, og at han ikke ville ha kjempet mot hvis de invaderte, for han vil ikke bli «kanonføde». I stedet for meningsløse tap av liv burde Norge bare underlegge seg Russland i et slikt scenario.

Summen av hans uttalelser er lett gjenkjennelig russisk propaganda. Wolfgang Wee er jo en fyr som kopierer og beundrer Joe Rogan, som har blitt en fullblods MAGA-influencer. Disse høyrevridde podcast-gutta liker å leke tøffe mannfolk og frie intellektuelle, men deres «frie uortodokse tenkning» ender merkelig nok alltid opp på samme sted. Helst ved fotskammelen til en sterkere mann.

Det tragiske med Wee er at så mange av lytterne hans, særlig unge menn, tror de blir smartere av å høre på podcasten hans. Her sitter jo menn med stor selvtillit som forklarer hverandre ting i timevis. Det må jo være hjerneføde? Men det meste Wee tilbyr er å gjøre livet ditt verre. Særlig om du er en ung mann.

Du kan tape alle pengene dine på kryptovaluta, få spiseforstyrrelser eller mangelsykdommer med Pimp Lotion og andre tvilsomme fitness- og helseguruer, bli putinist med Glenn Diesen eller lære alternative (og helt feilaktige) teorier om historien.

Med Wolfgang Wee får du et alternativt skolepensum som er designet for å gjøre deg fattigere, dummere og mindre sunn. Det er mental junkfood solgt som helsekost. Hvis du kjenner noen som har blitt hekta, så vis dem gjerne dette klippet.

Husker dere for noen uker side, da visepresident JD Vance forklarte europeiske ledere at Europeiske land ikke respekterer ytringsfriheten? Nå er enda et student blitt anholdt av maskert politi fordi hun har brukt ytringsfriheten sin i USA.

Den tyrkiske studenten Rumeysa Ozturk er arrestert fordi hun visstnok “støtter Hamas”. Hun har engasjert seg mot krigen på Gaza og kritisert universitetet sitt for å ikke trekke sine investeringer ut av selskaper med bånd til Israel. Ingenting tyder på at hun har gjort noe ulovlig. Hun er arrestert for tankekriminalitet.

Ozturk inngår i en rekke av flere studenter, inkludert protestlederen Mahmoud Khalil, som enten har blitt arrestert eller skremt ut av landet fordi de har engasjert seg politisk mot et pågående folkemord. Dette er åpenbar knebling av ytringsfriheten.

Trump-administrasjonen starter naturligvis med de splittende og upopulære standpunktene (i amerikansk kontekst) når de skal senke temperaturen i det amerikanske samfunnet, og skremme folk til stillhet. Palestina-aktivistene er et lett bytte.

Deretter, når man folk har vent seg til at hvem som helst kan anholdes og fengsles basert på løse påstander om at man har “ulovlige holdninger”, så kan man ekspandere. Akkurat som latin-amerikanere nå vilkårlig kan fengsles og sendes til brutale fengsler i El Salvador bare fordi en ICE-agent synes tatoveringene deres ser litt suspekte ut.

JD Vance er nestkommanderende i et autoritært regime som aktivt angriper ytringsfriheten for å undertrykke politiske motstandere. Han er en fiende av demokrati og rettsstat, og en skamløs hykler. Alle som syntes han “tross alt hadde noen gode poenger” i München kan ta seg en bolle.

For å forstå radikaliseringen av unge menn, tror jeg vi trenger å forstå hvordan de ser på verden: som gamere. Gaming har lenge vært den vanligste hobbyen og fritidsaktiviteten for unge menn. Det er også uunngåelig at det former måten de forstår verden på. Nå er jeg tilfeldigvis en “gamer” selv (faktisk har jeg lest et sted at gjennomsnittsgameren er en mann i slutten av 30-åra), så jeg har noen teorier.

Fordelen med dataspill er at det kan gi et fellesskap og følelse av mestring til folk uavhengig av deres øvrige livssituasjon, som vi for eksempel har sett i den flotte filmen “Ibelin”. Men her finnes det også en felle.

Gamingen kan også gjøre deg hekta på en falsk følelse av mestring, som spillet er designet for å gi deg. Det sirkulerer mange ufrivillig komiske proklamasjoner av hvor tøffe gamene er “vi har levd tusen liv, vi mestrer alt, vi har drept drager, ikke kødd med oss”. Men sannheten er jo at gamere har mestret en verden som er designet for å være akkurat passe utfordrende. Du kan til og med ofte justere vanskelighetsgraden selv. Til syvende og sist er alle spill designet for å kunne mestres. På samme måte som porno, gir spillene en billig følelse av mestring.

Men slik er jo ikke den virkelige verden. Den består av mange spill du kan prøve å mestre, og noen av dem vil du mislykkes totalt på. Noen jenter vil aldri ha deg, uansett hvor “riktig” du spiller “spillet”. Noen jobber vil du aldri få, noen fag på skolen vil du kanskje aldri mestre, noen vennegjenger får du aldri innpass i. Det ekte sosiale spillet er mer brutalt enn spillene på skjermen, og innebærer at du må takle, og leve med nederlag og avvisning. Det er en viktig del av det å bli voksen. For gutters del: å bli en mann.

I spillenes verden trenger man imidlertid ikke å akseptere en slik situasjon. Når spillet ikke gir riktig belønning kan du klage på de som lager spillet, og kreve at spillet oppdateres og fikses slik at man ikke står og stanger i umulige oppgaver.

Og hva er den viktigste “questen” til en ung mann? Hvilken “achievement” er det han drømmer mest om å oppnå for å imponere venner og omverdenen? Den samme som til alle tider: å få pult. Og her kommer det store problemet: det seksuelle spillet er (i alle fall for heterofile) et spill der unge menn opplever at det er kvinner som bestemmer reglene.

Når unge menn ikke føler at de mestrer dette seksuelle spillet, selv om de gjør alt “riktig” – “jeg var snill, jeg tok henne på date, jeg stilte henne spørsmål om vennene henne og betalte for måltidet, og likevel fikk jeg nei!”. Ja, da blir han naturligvis forbanna. Som unge menn for øvrig alltid har blitt i slike situasjoner.

Det eneste nye her er at den unge mannen er en gamer, og derfor ser på også dette spillet som noe som bør gi ham belønning og som bør fikses. Hva er det som gjør at spillet tilsynelatende er rigget mot ham? Jo, det er feminismen. Dermed blir unge menn radikalisert mot feminismen som, i deres hode, stopper dem fra å vinne den viktigste premien i det virkelige spillet.

Interessant nok smitter dette også tilbake i spillverdenen. En av de tydeligste kildene til radikalisering av unge menn de siste ti årene har vært påstander om at feminismen ødelegger spillene deres også. Gamere blir besatt av å “bevise” at spillfigurer har fått mindre pupper (dette er ikke tull), at de kvinnelige figurene har blitt styggere og mer mandige. Anklagen er alltid at feminismen ødelegger spillene deres.

Ikke bare skal kvinner og feminisme blokker dem fra å vinne det virkelige spillet, de skal liksom komme inn i det helligste – gutterommet og skjermen – og ødelegge der også! Youtube er full av influencere som sprer denne typen narrativer til unge menn.

Det er det som gjerne omtales som “incel-kulturen”. En sammenblanding av gaming-logikk og sexisme. Når dette krasjer med det sosialdemokratiske norge får vi mannsutvalg og utredninger som forsøker å få politiske krav fra unge menn inn i ordnede former. (og for orden skyld: disse tiltakene er ikke først og fremst utløst av incel-kultur, men av reelle utfordringer menn står i).

Et økt fokus på særegne problemer menn står i er vel og bra. Men når det kommer til unge menns kår tror jeg også vi trenger å anerkjenne at det viktigste mange av disse unge mennene ønsker seg, er noe politikere i et demokratisk, liberalt land aldri kan gi dem, nemlig en verden der det virkelige livet er like enkelt å mestre som spillene hjemme på gutterommet.

Det er ikke hver dag man blir anklaga for å være konspirasjonsteoretiker på lederplass. Redaktør Bjørn Kristoffer Bore og Vårt Land anklager Jonas Bals, Linda Noor og meg for å “spre konspirasjonsteorier” i en leder i Vårt Land. Det er en svært grov anklage (ivrig gjenpublisert av Hellestveit selv) som jeg ikke klarer å se at de begrunner. Etter gjentatte spørsmål har jeg ikke fått noen god forklaring på ordbruken fra Bore.

Bakgrunnen for denne absurde anklagen er at jeg stilte kritiske spørsmål til Cecilie Hellestveit forrige lørdag. Ironisk nok anbefalte Vårt Land nettopp dette på lederplass dagen før: “Ytringsfrihet handler ikke om å frita professorer eller akademikere for kritikk” skrev de. Dette handlet om professor ved UiS Glenn Diesen. Nå har jeg langt mer sans for Hellestveit enn Putin-klakøren Diesen, men jeg synes ingen av dem bør være fritatt for kritikk.

Så hvilke konspirasjonsteorier har jeg spredd? min tråd stilte jeg spørsmål ved to ting: 1) hvorvidt Hellestveits bruk av tittelen “Folkerettsinstituttet” er villedende, og 2) hvorvidt hun publiserer fagfellevurderte artikler på feltene der hun uttaler seg som forsker. I mitt hode er det selve forskningen som låner tyngde til argumentene når man uttaler seg som forsker.

Der stakk jeg jo åpenbart hånda inn i et vepsebol. Jeg anslår at 90 % av debatten rundt Hellestveit dypest sett handler om Israel, Palestina og definisjonen av folkemord (kke uten grunn, gitt at Hellestveit ofte uttaler seg om dette). Men dette var faktisk ikke utgangspunktet for mine kritiske spørsmål.

Jeg landet på følgende poeng: HVIS det er slik at Hellestveits bruk av ordet “Folkerettsinstituttet” skaper et feilaktig inntrykk, og HVIS hun uttaler seg som forsker om temaer hun strengt tatt ikke publiserer forskning på, så bør dette oppklares. Hverken mer eller mindre. Er dette å spre konspirasjonsteorier? Eller er det tvert imot å gjøre det Vårt Land omfavnet for under en uke siden: stille kritiske spørsmål til akademikere?

Mitt innlegg blei av noen feilaktig tolka som at jeg hevdet at Hellestveit ikke har peiling på folkerett, eller generelt mangler kompetanse. Hun svarte med å poste sin CV som utvilsomt dokumenterer at hun har utstrakt erfaring på feltet. Det tvilte jeg jo ikke på, noe jeg forsøkte å oppklare i tråden.

Min oppsummering av tråden er vel at Hellestveit svarte litt utilfredsstillende på spørsmål nummer 1 – hun har sitt eget institutt fordi hun vil være fri som forsker, og bedre på svar nummer 2 – hun presenterte flere forskningsartikler enn jeg hadde klart å søke meg fram til. Jeg var uansett sett fornøyd med å ha fått svarene.

Men det kom stadig flere kommentarer som handla om Israel-Palestina-debatten. Jeg ønska ikke at tråden skulle bli en generell nidstang mot Hellestveit eller spore totalt av på en lørdag kveld, så jeg sendte tråden i arkivet. Neste dag gjenoppretta jeg den med stengt kommentarfelt, blant annet fordi jeg så at kom stadig flere pussige påstander om hva jeg faktisk hadde skrevet. Men det er jo desto verre når slike feilaktige påstander gjenoppstår på lederplass i en riksdekkende avis.

Jeg mener det er svært alvorlig av en avis å anklage folk for å spre konspirasjonsteorier på lederplass. Jeg tror også en av de verste tingene man gjør mot akademikere er å heve dem opp på en pidestall. Det er kritikk som bringer både vitenskapen og den offentlige samtalen framover.

Det som definitivt gjør den offentlige samtalen dummere, er hvis vi omgjør faglige debatter til skyttergravskriger der man enten skal “kansellere” eksperter eller heve dem over kritikk. Det fremstår for meg som om vi er i ferd med å havne i den grøfta, og at Hellestveit selv gjør lite for å motvirke det.

Det har vært lett å sammenligne utviklinga i USA med land som Ungarn og Russland, men det er ikke lenger presist. Den fryktelige sannheten er at demokratiets fall i vest går mye, mye fortere. Etter to måneder har de allerede begynt å anholde folk uten lov og dom og sende dem til et fengsel i utlandet.

I et fengsel i El Salvador havner folk som ikke har fått noen sjanse til å forsvare seg, men tilsynelatende er mer eller mindre vilkårlig utvalgt, basert på tatoveringer og etnisk bakgrunn. En av de som har blitt tatt til fange, utsatt for vold og plassert i fengsel i et fremmet land er en homofil frisør som tydeligvis ble tatt fordi tatoveringene gjorde at han passet profilen som “gjengmedlem”.

Disse menneskene er først og fremst tatt til fange fordi de kan brukes som skuespillere i et fascistisk teater. Både Trumps administrasjon og den autoritære Nayib Bukele (mannen som gir “kryptofascist” en ny betydning) delte raskt en propagandavideo der mishandlingen av fangene sto i fokus.

Skadefryd og sadisme spiller en viktig rolle i fascismen. Vi har for lengst sett hvordan amerikansk høyreside ha gjort “owning the libs” til sitt viktigste mål, uavhengig av om det ender opp med å skade dem selv. Drømmen om å hevne seg på eller bare fornedre sine ideologiske motstandere og forhatte utgrupper er en sentral del av den følelsesmessige appellen.

Det burde være unødvendig å si hvor farlig dette er. Hvis myndighetene kan plukke hvem som helst opp på gata og sette dem på et fly til et annet land og slenge dem i fengsel uten noen lov og dom, så er allerede rettsstaten opphevet, og et fryktregime er innført. USA har fått et autoritært regime som allerede er i gang med å få folk til å “forsvinne”. El Salvador er MAGA-bevegelsens Sibir.

Hvis dette ikke møtes med massiv motstand og protester, så vil frykten spre seg som en gift og lamme samfunnet. Og USA vil ha blitt omgjort til et autoritært og frykt-styrt samfunn på sjokkerende kort tid.