eivindtraedal

Fullt fokus for velgerne! Høyres stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland har altså ikke bare mottar 650 000 i styreverv (!) for å sitte i styret til Reitan Retail og Norlandia Health Care Group. I tillegg har hun fått 40 000 for å være “ambassadør” for en hotellgruppe under ski-VM. Dette kommer på toppen av en lønn på 1,1 millioner kroner som Stortingsrepresentant. Samtidig har Erna Solberg full tillit til at Hofstad Helleland har “fullt fokus på jobben hun skal gjøre for velgerne”!

Jeg har noen spørsmål: Tror Erna Solberg vi alle er dumme? Tror hun Reitan Retail og Norlandia Health Care Group er dumme? Eller er hun selv dum? Det må være en av de tre, eller en kombinasjon. For det er null sjanse for at noen betaler hundretusenvis av kroner til en politiker uten å få noe tilbake. NOE av Hofstad Hellelands fokus må ha havnet andre steder enn på arbeidet for velgerne mens disse pengene har strømmet inn på konto.

Nå vet vi jo at Erna Solbergs “fulle tillit” har blitt en ganske devaluert valuta de siste to årene. Hun hadde jo full tillit til at ektemannen ikke drev med noen form for problematisk aksjehandel også. Helt til journalister avslørte hvor stort omfanget hadde vært.

Det ser ut til at Solberg har et mønster om å stole for mye på folk rundt seg, ikke sjekke så nøye, og i verste fall se gjennom fingrene med problematiske ting. Neste steg blir vel det samme som forrige gang: å kaste Hofstad Helleland under bussen og erklære sin egen uskyld. Først offer for en løgnaktig ektemann, nå for en uryddig stortingsrepresentant.

Dette er altså en kvinne som vil bli statsminister igjen, men som tilsynelatende mangler den viktigste egenskapen til en statsminister: god dømmekraft. All makt i regjeringen springer ut av statsministerens tillit. Hvis statsministerkandidaten har rusk på tillits-nerven så har Høyre et massivt problem.

Men dette handler ikke bare om enkeltpersoner. Det er en ukultur i bånn. De samme politikerne som viser mistillit til andre, for eksempel uføretrygdede eller arbeidsledige, viser seg å ikke være til å stole på selv. Det er vel noe i det gamle ordspråket: på seg selv kjenner man andre.

Så kan man gjemme seg bak at dette er lovlig, men da mener jeg vi står overfor et hull i lovverket som bør tettes. Folk kan ikke rake inn hundretusenvis fra næringslivet mens de innehar viktige politiske tillitsverv. Det finnes dessuten en annen viktig tommelfingerregel for oss som driver med politikk og sånn: VG-testen. “Tåler dette å være på forsida av VG?” Den har åpenbart Hofstad Helleland og Solberg strøket på.

Kudos til VG og Mímir Kristjánsson for å rulle opp denne saken!

Det er ganske frustrerende å høre hvordan klimasaken omtales av kommentariatet. Dette er valgfag, som man ikke trenger å engasjerer seg i selv om man har som fulltidsjobb å forstå seg på politikk. Dagens episode av VGs podcast “Giæver og Gjengen” var et ganske forstemmende eksempel. Klima er nesten aldri tema her (jeg er fast lytter), men i dag var det det! Dessverre handla hele diskusjonen om hvorfor de ikke bryr seg om saken.

VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen påpeker at hun har vært veldig opptatt av klima og skrevet mye om det. Det er sant. Som sjefredaktør i Bergens Tidende kritiserte hun faktisk VG for å ikke være gode nok på nettopp klimadekning for bare tre år siden. Det er mulig det er en karbonmonoksidlekkasje i Akersgata som forårsaker akutt slapphet og tafatthet, for denne dama er ikke til å kjenne igjen.

Her er hele analysen av den norske klimapolitiske situasjonen i mai 2025, ifølge VGs politiske redaktør: “Alle partiene har klimapolitikk nå”. Jaha? Er politikken til partiene god eller dårlig? Realistisk eller urealistisk? Hva mener VGs kommentaravdeling? Jeg har lest igjennom partienes programmer og kan avsløre at det er veldig store forskjeller her!

Her er noen knagger til flere aktuelle ting de kunne ha diskutert:

- Regjeringen har nylig lagt fram en forslag til klimamål som bryter med Paris-avtalen. Er dette bra eller dårlig?

- Det er innkalt til klimaforlik på Stortinget som skal forhandles før sommeren, og der en av kampene står om vi i det hele tatt skal ha et nasjonalt klimamål. Hva tror VGs skarpskodde journalister vil skje her?

- Den avtroppende mangeårige sjefen for Miljødirektoratet Ellen Hambro har slakta både denne og tidligere regjeringers klimapolitikk nylig. Hadde hun et poeng?

- Seinest i dag krasjlanda en rekke forsøk på å stoppe elektrifisering på Melkøya på Stortinget. Burde det ha blitt stoppet eller er det viktig?

- Det har vært rekordvarme hele våren, selv om det ikke er noe El Niño-år. Hva betyr det for Norsk landbruk og Norge for øvrig?

- Temperaturen stiger raskere enn klimaforskerne har frykta, og opptaket av CO2 i naturen ser ut til å synke. Hva kan det bety?

- Trump angriper klimaforskning. Hva kan vi gjøre for å endre kurs?

... og mye mer. Ingen av disse sakene kom opp. Jeg kan avsløre at vi i miljøbevegelsen spiller inn slike saker til media ofte. Og svært ofte får nei. Å få på en kronikk om klimapolitikk i de store avisene er nær sagt umulig.

Og nei, dette er ikke bare sutring fra en MDG-er. Tallene viser det samme. En rapport fra miljøstiftelsen Zero i fjor viser at klimadekningen i media i 2024 var på det laveste nivået på 14 år. Klimapolitikken lykkes mye mer i landene rundt oss enn i Norge, og klimaengasjementet deres er høyere. Det er blant annet fordi norske medier bryr seg påfallende lite om klimapolitikk, og dekker det mindre.

Så er det jo fint at Gudbrandsen anerkjenner at dette ikke er nok. “Det er som om hjernen bare takler en krise av gangen, og det beklager jeg”. Sorry, det holder ikke! Særlig ikke med tanke på hvor utrolig mye VGs kommentaravdeling KUNNE ha prata om denne våren.

Et gjennomgangstema i diskusjonen var at klimaengasjementet har gått i bølger. Ja, det er riktig. Men er det slik media skal forholde seg til politikk? Engasjementet i andre saker går også i bølger, og klimasakens død er sterkt overdrevet.

La oss se på tallene: på sist måling i Aftenposten over de viktigste sakene for velgerne er miljø og klima (16 %) rangert som viktigst for flere velgerne enn skole og utdanning (13 %) innvandring og integrering (11 %), eldreomsorg (10 %), energi og strøm (10 %), distriktspolitikk (8 %), Barne- og familiepolitikk (5 %) og samferdsel (4 %).

Igjen sitat Gudbrandsen: “vi fokuserer på klima når det er mulig å få folks oppmerksomhet om det, å prøve hele veien å løfte saken, et er ikke sikkert det er riktig”. Hva BETYR dette?

Du finner ingen kommentatorer eller redaktører som sier “engasjementet for eldreomsorg går opp og ned, og nå bryr ikke folk seg så mye, så da skriver vi ikke om det, det blir feil av oss å mase om eldreomsorg hvert år”. Bare klima behandles slik. Som noe vi kan bry oss om litt i skippertak en gang i blant, og så fortrenge igjen fordi det liksom ikke finnes en løsning. Som om det finnes en “løsning” på eldreomsorg, innvandring og samferdsel?

Gudbrandsen forsøker igjen på en “analyse”:

“Det skjer heldigvis veldig mye som vi ikke skriver om og som ikke får med seg. Det er svære prosesser i gang, energiomstillingen i Europa går virkelig rett vei, men så er det ikke nok, og så er det jo næringslivet skjer det enormt masse innovasjon, svære endringer som vil påvirke klimaet positivt”.

Nok en gang: denne dama er ikke til å kjenne igjen. Hun har vist stor kunnskap om klimapolitikk tidligere, nå høres hun ut som en person som er meldt opp til muntlig eksamen uten å ha lest et ord av pensum. Her finnes ingenting av substans. Hva skjer i Europa? Hva skjer i næringslivet? Hvordan påvirker det klimaet? Det finnes plenty av tall og konkrete eksempler å vise til!

Konklusjon fra diskusjonen (lett parafrasert): “klima er kjedelig, det er ikke akutt, det skjer ikke noe viktig på klimafeltet i norsk politikk om dagen, og vi gidder heller ikke skrive om det”. En lang, slapp unnskyldning for hvorfor VGs kommentaravdeling ikke interesserer seg for klimasaken.

Så er det hyggelig å høre at konklusjonen er at MDG kanskje trengs, siden ingen andre klarer å holde fokus på klimasaken. Det er også hyggelig å se at rekordmange velgere anerkjenner MDG som det beste klimapartiet. Men sorry, media kan ikke frikjenne seg selv fra å konsekvent nedprioritere vår tids viktigste sak. Klima er ikke valgfag, og Norges kanskje viktigste politiske redaksjon har ikke gyldig fravær.

Alle som oppholder seg i USA kan bli kidnappet og sendt til et tropisk GULAG i El Salvador uten sjanse til å komme ut. Det er den sinnsyke situasjonen tre måneder inn i Trumps andre periode. Det inkluderer amerikanske borgere, noe Trump gjorde klart i et møte med El Salvadors diktator i dag.

Trump-administrasjonen avviser samtidig en enstemmig høyesterettsdom om å returnere en mann som ble sendt til El Salvadros umenneskelige fengsel ved det regjeringen selv innrømmer var en feiltagelse.

Altså: de har sendt en uskyldig mann til et brutalt fengsel i et annet land, og nekter å hente ham ut. Selv om de åpenbar har gode diplomatiske kanaler til landets diktator. I stedet velger Trump å flire og le med Nayib Bukele i det hvite hus, ja, han oppfordret ham til og med om å bygge flere fengsler!

Det er denne sadistiske ondskapen Trump velger som grunnlag når han utløser en konstitusjonell krise. De nyter tydeligvis å påføre uskyldige mennesker lidelse. Administrasjonen lager til og med fascistiske reklamevideoer av hvordan de kidnappede menneskene mishandles, både under uttransportering og i fengselet.

Dette er ondskap, og den rammer vilkårlig. USA er ikke lenger et fritt land. Hvis kongressen ikke avsetter Trump nå som han åpent ignorerer høyesterett, er både demokratiet og rettsstaten satt ut av spill.

“Anti-woke” vil nok stå igjen som en av de dummeste og mest destruktive tankestrømningene i vår tid. Som alle reaksjonære ideer er det en tom tankeretning, kun drevet av agg og antipati. Anti-intellektuelt, anti-empatisk, anti-solidarisk. Kontrær posering forkledd som tankevirksomhet.

I ettertid vil “trusselen” fra “woke” (hva nå enn det egentlig var) fremstå som totalt irrelevante problemstillinger. Moralsk panikk og massehysteri hos priviligerte folk som ikke tåler tanken på å bli utfordret på sine privilegier. Desto verre at våre fremste medier har dedikert titusenvis av spaltemetre på dette imaginære problemet de siste årene.

Nå er ytringsfriheten truet på ekte. Fra det autoritære høyre. Det samme er demokratiet, rettsstaten og grunnleggende menneskerettigheter. Dette var aldri en selskapslek. Men det ble behandla slik.

Alle som, pompøst og uten å løpe noen form for risiko, har erklært at de gjerne vil dø for å forsvare fascisters rett til å ytre seg (ja, og forresten at fascisten har en god del gode poenger!), våkner forhåpentligvis nå opp. Kruttrøyken svir i neseborene. Fascisten vil ikke dø for å forsvare din rett til å ytre deg. Tvert imot: han vil helst ta livet av deg for dine ytringer.

Facistenes paradegren har alltid vært å fremstille empati som en farlig svakhet, solidaritet som “kollektivt selvmord”, progressive krefter som en “indre fiende” og grunnleggende medmenneskelighet som en destruktiv form for “slavemoral”. Å synge med i dette koret er å gjøre seg til en nyttig idiot for fascismen.

Så er det jo verdt å merke seg at denne nyfacsistiske politikken også er en katastrofe på de fleste andre områder. Vilkårlig og autoritær maktbruk kombinert med kunnskapsforakt og ideologiske heksejakter kveler næringslivet, gjør staten korrupt og dysfunksjonell og undergraver utdanning og forskning. “Anti-woke” er en vei til fattigdom, korrupsjon, ufrihet og nød.

Påska har blitt brukt hjemme i hagen og i nabolaget, mens vi venter på et nytt barn som allerede er klart for livet utenfor magen, men ikke har kommet ut riktig ennå. En ganske magisk tid, helt på grensa til en ny hverdag, full av baby-utfordringer (garantert også noen vi har glemt eller fortrengt). Og hvem er egentlig den lille personen der inne?

Det er mange pekefingre og moralisering om at folk skal få flere barn om dagen, men kanskje ikke like mange gode begrunnelse for hvorfor folk skal velge det, ut over hensynet til eldrebølgen og statsfinansene. Så hva er min begrunnelse?

Det finnes ikke bare én grunn, men for min del handler det blant annet om hvordan livet går i stadig raskere sirkler etter hvert som årene går, og barn plutselig får tida til å stoppe opp og gå sakte igjen. Det er som når man går på en sti i skogen eller en rute i byen man aldri har gått før. Man legger merke til mange ting, og turen føles lang og innholdsrik. Neste gang man tar den samme turen, føles den kortere. Og til slutt har man gått hele ruta uten å engang huske det. Rutinen slår inn, på stadig flere områder av livet.

Hvis man får barn vokser verden enormt igjen. Stua er stor. Hagen er enorm. En tur til Tveita senter blir et eventyr. Så du ikke den gule snegla? Hvor skulle den bussen? Kan du løfte steinen og se om det er noen biller der? Du blir minnet om hvor rart og stort og morsomt alt det vante og kjedelige er. Jada, dette er en klisjé, men som så mange andre klisjeer er denne helt sann.

Jeg har ikke savna noen tur til syden denne påska, for vi har dratt på lekeplasser, satt poteter, klatra ved Hauktjern og funnet en beverhytte i marka! Vi har dratt på museum og hatt små lekekamerater på besøk, og femåringen har til og med vært på overnattingsbesøk og mista enda en tann! Kan knapt huske en mer innholdsrik påske, og jeg har ikke vært mer enn en mil fra huset.

Jeg dømmer ingen som velger et barnløst liv. Selvfølgelig kan det finnes gode grunner til å gjøre det. Men hvis du frykter at småbarnslivet skal gå ut over muligheten til å dra på eventyr og drive selvrealisering kan du slappe litt av. I alle fall i min erfaring. Livet blir mye mer eventyrlig med barn, selv om eventyrene blir litt mer kortreiste. Og snart kommer en eventyrer til!

Med tanke på all vold og elendighet som har blitt utløst av religiøse konflikter så burde vi vel glede oss over at en norsk kristen menighet har markert solidaritet med muslimer på Gaza. Men nei, dette har visst satt sinnene i kok denne helga, tro det eller ei.

Først ut var Eivor Evenrud med å problematisere at det ble lest fra koranen på et solidaritetsarrangement for Gaza i Kampen kirke. FrPs Stortingsrepresentant Erlend Wiborg mente dette “vanhelliger kirken” og anklaga kirka for å fremstå som et “venstreradikalt parti”, Så kasta Ola Svenneby seg på i Dagsrevyen, der han anklaga Kampen kirke for å være et underbruk av Oslo SV.

Alt dette fordi en menighet har ønsket å strekke ut en hånd til uskyldige mennesker som utsettes for grufull vold og undertrykkelse. Det er helt utrolig.

Dette skjer ikke i et vakuum. De siste årene har kulturkrigen fra høyre dreid seg stadig mer om kristendom. De “modige fritenkerene” på høyresida går nesten alltid i flokk, og de siste årene har denne flokken gått stadig oftere til gudstjeneste. Der har de alle funnet ut at det har blitt altfor “woke”. På Wolfgang Wee og lignende podcaster har “kirka har blitt for woke” vært et refreng i lang tid. Nå har de funnet en ny unnskyldning for å messe på det samme. Det mest overraskende i denne omgang er at det er en AP-politiker som starter sirkuset.

Dette pleier å være en høytid der politikere legger ut noen selfies fra hytta eller hagen og ønsker alle en fredelig helg. Men selv ikke i påskehelga skal det altså være mulig å få fred for den idiotiske og altoppslukende kulturkrigen. Det er Evenrud, Wiborg og Svenneby, ikke Kampen kirke, som politiserer påskehøytida. Det burde de ha spart oss alle for.

I min levetid har vi sett fire globale økonomiske nedturer. Dot com-krakket på tidlig 2000-tall, finanskrisa i 2008, Covid-pandemien, og nå altså Trumps toll-fiasko. Interessant nok har en republikaner vært president i USA hver gang, men dette er første gang vi kan si 100 % sikkert at det er den amerikanske presidentens skyld.

At teknologiaksjer er overpriset, eller at banker selger råtne lån i lang tid, eller at det kommer et virus, er jo sånt som kan skje. Det er ulykker med mange og komplekse årsaker (selv om deregulering av wall street drevet fram av høyresida strengt tatt bidro til de to første). Men her snakker vi altså om at én manns totalt feilaktige ideer om handel og økonomi forårsaker en totalt unødvendig katastrofe.

Det vil ramme USA hardt, men fattige land mye hardere. Tenk på stakkars Vietnam, som produserer haugevis med klær og sko, og en rekke andre produkter, til USA. De får nå 46 % toll! Hva galt har de gjort? I gamle dager var høyresidas slagord “trade, not aid”, nå har de altså kutta all bistand via USAID og samtidig ødelagt for mulighetene til handel.

Det vil bety mye mer fattigdom, elendighet og lidelse – helt unødvendig. Fordi USAs president har en forstokka idé om at det er av avgjørende betydning at Nike-sko og andre produkter blir produsert i USA, og ikke i andre land USA kan handle med, som Vietnam.

Dette er rett og slett ideologisk galskap og kunnskapfornektelse på et nivå vi trodde vi hadde lagt bak oss. Folk har innbilt seg at Trump dypest sett respekterer de økonomiske tyngdelovene, selv om han ikke respekterer noen andre lover. Vel, nå vet de forhåpentligvis bedre.

Alt dette kan stoppes, forresten. Det krever at en håndfull mennesker skifter mening i USAs kongress. De har alle lovlige muligheter til å avsette presidenten når det skulle være. Visepresidenten også om det må til. Kanskje vil blodbadet på børsene bidra til å få noen av dem til å skifte mening, siden dagens flertall i kongressen bryr seg mer om kapital enn om menneskeliv.

Og det finnes glimt av håp. I natt stemte faktisk et flertall i senatet for en høyst symbolsk forslag om å stoppe tollbarrierene, som dessverre ikke vil ha betydning. Men riksrett er naturligvis en mulighet. Det er på høy tid å stoppe denne gale kongen.

«Trump er en businessmann» vært et refreng de siste månedene. Underforstått: han ønsker økonomisk vekst og er «bra for business». Dette var budskapet til Nicolai Tangen dagen etter innsettelsen. Tangen var overbevist om at businessmannen Trump nå skulle løfte markedene: «go, go, gorilla!». Han tok åpenbart feil. Men hvordan kunne han han så feil, om noe så viktig?

Ja, Trump er en businessmann, og han gjør det enhver businessmann ville gjort hvis de fikk enorm makt: rigger markedene for seg selv. Spesifikt ved å gi seg selv en brekkstang å bruke mot alle motstandere. Det er dette som er formålet med tollbarrierene. Trump er alltid på jakt etter «leverage», og tollbarrierene gir ham «leverage» over alle andre nasjoner, og alle selskaper i sitt eget land.

Tollbarrierene bør altså ikke forstås som et økonomisk tiltak for å styrke økonomien. Effekten på økonomien er underordnet for Trump. Formålet er å øke hans egen makt.

Som vanlig har Trump hele tiden sagt helt åpent hva han vil gjøre, og som vanlig har vi gått glipp av det eksplisitte og åpenbare budskapet, på jakt etter en dypere mening. Trump er opptatt av «deals». I motsetning til en regelstyrt økonomi og verdensorden vil han ha en verden uten regler, der alle er prisgitt personlige avtaler og relasjoner til mafiabossen på toppen. Altså ham selv.

En businessmann er ikke nødvendigvis bra å ha på toppen av verden, for businessmenn ser ikke alltid verdien av kjørereglene, reguleringene og lovene som skaper et effektivt marked. På sin jakt etter vekst ser de på dette som brysomme barrierer og unødvendig byråkrati. De forstår ikke at alle blir fattigere hvis reglene og barrierene forsvinner.

Jeg tror det er dette Tangen ikke har forstått. Trump ønsker nå å omgjøre hele verdensøkonomien. Ikke for å gjøre verden rikere, men for å gjøre ham selv mektigere. Autokrater er ikke bra for business. De er bra for autokrater.

For en deprimerende kveld. Hele verden er tvunget til å se på den usammenhengende rablinga til verdens mektigste idiot, for å finne ut hvordan han har tenkt til å skade verdensøkonomien. Jeg tror aldri så mange mennesker har måttet høre så mye vås fra én person. Det må være verdensrekord.

Han har allerede rukket å påstå at USA har blitt «looted, pillaged raped and plundered” av andre land. Lederen av verdens rikeste land står faktisk og klager over at landet hans er fattig og utplyndret! Nå skal han altså ta hevn, først og fremst ved å skade sin egen økonomi.

Verden vil snart oppleve konsekvensene av at en mann som lever i sin egen fantasiverden innehar verdens viktigste jobb, uten at noen forsøker å stoppe hans sinnsyke innfall. Han er en gal konge, ikke en smart businessmann.

Så får vi bare sende all vår sympati til de naive og politisk analfabete finansfolkene der ute, spesielt Nikolai Tangen, som som trodde at Trump ville være bra for business. Kanskje dette gjør at de rykkes ut av LinkedIn-bobla og innser at gale wannabee-diktatorer ikke er bra på noen måter, heller ikke for børsen.

Elon Musk klarte ikke å “kjøpe” dommervalget i Wisconsin, et valg som ifølge ham var “avgjørende for sivilisasjonen”. Hvem vet, kanskje har han rett? I alle fall om vi anerkjenner at råtne fascister som Musk er en trussel mot sivilisasjonen. Nå ser vi at hans makt er begrenset. Dette er ukas beste nyheter.

Musk har fått mye politisk makt ved å true republikanske kongressmedlemmer med at han vil finansere motkandidater i fremtidige nominasjonsprosesser. Samtidig har vi sett at Musk har blitt dramatisk mye mindre populær i befolkningen. Å få hans omfavnelse kan altså fort bli et “kiss of death”.

Uansett hvor mye penger du får til TV-annonser og annen valgkampaktivitet så vil det ikke nødvendigvis utveie skadene ved å drive valgkamp sammen med det som er i ferd med å bli en av USAs minst populære skikkelser.

Autoritære ledere styrer med frykt. Når frykten avtar, rakner det fort. Dette valget kan være starten på en dominoeffekt som vil føre først til Musks fall, og senere til Trump. Kanskje er jeg litt ekstra optimistisk i dag, men jeg tror dette kan være starten på noe mye større.